Gunter Demnig
Gunter Demnigs verk og minnesmerke i det offentlige rom over Jo Benkows mor og tante, Annie Louise Benkow og Rebekka Cecilie Oster, som ble hentet i sitt hjem i Gamle Drammensvei 38 på Stabekk i Bærum den 26. november 1942 og ført til Auschwitz der de senere ble drept. Foto: Øystein Heggen.
Mange av oss har måttet være mer hjemme i koronatiden. Da har ting vi har på veggen hjemme kanskje fått en annen betydning enn før? Kunstavisen har vært i kontakt med en rekke mennesker som sa seg villige til å svare på noen spørsmål rundt dette.
Hvilket kunstverk har betydd ekstra mye for deg i denne tida?
I koronatiden har det vært begrenset mulighet til kunstopplevelser. Desto mer givende med dem som var akkurat der en hadde mulighet å oppleve dem, på en vandretur ute i det fri.
Et kunstverk jeg setter pris på er bokstavelig talt en snublestein, noe en snubler over på sin vei og som på tross av sitt beskjedne uttrykk likevel lett fanger ens oppmerksomhet. Utenfor Stabekkhuset ved Stabekk stasjon ligger denne snublesteinen, til minne om Jo Benkows mor og tante, Annie Louise Benkow og Rebekka Cecilie Oster, som ble hentet i sitt hjem i Gamle Drammensvei 38 på Stabekk 26. november 1942 og ført til Auschwitz der de senere ble drept. Benkow-familien hadde både bolig og fotoatelier i 3. etasje i Stabekk-huset.
Snublesteinen er en utrolig ide. Minnesmerke er skapt av den tyske kunstneren Gunter Demnig i 1993, og det er både et minnesmerke og et kunstverk i offentlig rom. Nå finnes det 20 000 av dem bare i Norge.
Riksantikvaren setter i disse dager fokus på jødiske kulturminner, en minoritet som i likhet med andre minoriteter nå skal gis oppmerksomhet også av fredningsmyndighetene. Snublesteiene var en begynnelse. Nå blir også deres kulturminner en del av vår felles kulturarv.