Satire og sex gir sprengkraft

Retten og vrangen
Kristiansand Kunsthall, Kristiansand
18. juni – 2. august 2020

Publikum strømmer til Kristiansand Kunsthall etter at utstillingen «Retten og vrangen» åpnet torsdag 18. juni. De aller fleste kommer av én grunn: De vil se Siri Hjorth og Sebastian Makonnen Kjølaas’ veggmaleri «Sammenslåingen». Grunnen til at det er blitt en lokal «snakkis», er fordi den bruker sex og satire som virkemiddel, og fordi 42 lokale størrelser fremstilles nakne. Her blottstilles bryster og erigerte peniser, og de satiriske karikaturene er så direkte og seksualiserte at samtalene ute i lokalsamfunnet har høy intensitet. For eksempel fremstilles direktøren for Sørlandets Kunstmuseum (SKMU), Reidar Fuglestad, hjertelig spankulerende med fremstrakt champagneglass og erigert penis – med et flagg stukket inn i penishodet. Like ved siden av løfter kronprinsesse Mette Marit på stakken, og spøkelset til Henrik Wergeland (begge er født i Kristiansand) er portrettert uten bukse.

Hvis du som ikke bor i Kristiansand tenker etter og spør deg selv: Hva og hvem er det som har gjort at du har lagt merke til sørlandsbyen de siste årene? Svaret finner du garantert i veggmaleriet. Ved siden av Mette Marit er nok Nicolai Tangen det bysbarnet som har fått mest oppmerksomhet nasjonalt. Den siste tiden har det vært intens diskusjon rundt ansettelsen av kristiansanderen som leder for Oljefondet. I veggmaleriet er han innhyllet i en klump sort olje og med kunstsiloen høyt løftet. I Kristiansand er han antagelig mest kjent for dette, fra diskusjonene rundt bygget SKMU skal flytte til i 2022. Debatten rundt kunstsiloen og andre temaer førte til at det populistiske partiet Demokratene fikk stor oppslutning ved kommunevalget i fjor. Flere av dem som var involvert i den ofte skitne debatten, som i stor grad foregikk på den anonyme Facebook-siden Sørlandsnyhetene, er med i veggmaleriet.

Vanlige folk vil nok stusse over den forbausende store andelen kunstnere. Noen er allment kjent, som en fullt påkledd (men med penishodet stikkende ut) forfatter Karl Ove Knausgård. Komponist Rolf Løvland (kjent for diverse Grand Prix-bidrag) er også blant dem vi må kunne anta er allment kjent. Enkelte vil nok kjenne igjen performancekunstner Tori Wrånes fremstilt som troll, men mange vil nok ha vansker med å identifisere alle de åtte billedkunstnerne. Andre vil ha problemer med å finne de tre sportsutøverne. Blivakker.no-gründer Einar Øgrey Brandsdal, som skal ha støttet Sørlandsnyhetene økonomisk, er også funnet verdig en plass i mylderet. Til og med den fiktive sjørøveren Kaptein Sabeltann har fått sin plass. Kristiansand Dyrepark er en viktig attraksjon som skaffer sørlandsbyen store inntekter. Det gir grunn til å minne om at SKMU-direktør Fuglestad ble hentet til jobben fra direktørstillingen i dyreparken.

I «Intersections VIII» spinner Ingrid Lønningdal videre på detaljer fra Kristiansands arkitektur. © Ingrid Lønningdal / BONO – Foto: Ingrid Lønningdal / Kristiansand Kunsthall

Satire og pornografiske virkemidler har en lang tradisjon helt tilbake til den franske revolusjon. Det satiriske veggmaleriet treffer bredt og rammer hardt i den betente situasjonen Kristiansand er i etter de siste års debatter og valget i fjor høst. Dermed oppfyller Siri Hjorth og Sebastian Makonnen Kjølaas’ «Sammenslåingen» hensikten, fordi det skaper debatt og engasjement. Om det resulterer i en eller flere politianmeldelser er uvisst. Da denne anmeldelsen ble skrevet var det ennå ikke skjedd, men forventningen lå i luften. Sjansen er stor, for terskelen for den slags er tydeligvis lav i sørlandsbyen: Sist helg avsluttet musikeren og kunstneren Cornelius Jakhelln, som også er portrettert i veggmaleriet, sin utstilling «Angel of Death» i Kristiansand-galleriet Arteriet. Under aliaset Sturmgeist og med malerier pepret med sterke utsagn og hakekors, pådro han seg politianmeldelse. Jakhelln har selv gått til angrep på nettstedet Argument Agder og krever sletting av en artikkel, alternativt at to konkrete sitater fjernes. Jakhellns advokat har gitt Argument Agder svarfrist til fredag 26. juni.

«Retten og vrangen» er del av et større prosjekt der Kristiansand Kunsthall undersøker virkningene av regionreformen som ble iverksatt 1. januar 2020. Lokalt har de vært vitne til sammenslåing av de to Agder-fylkene, og Kristiansand er blitt slått sammen med kommunene Søgne og Songdalen. Prosjektet heter «Lokale omkalfatringer», og «Retten og vrangen» er den andre av tre utstillinger. Felles for alle tre utstillingene er debattarenaen «Amfibium», som er laget av billedkunstner Jan Freuchen og arkitekt Jonas Høgli Major. Den har form etter Agders kystlinje, og uavhengig av sin funksjon er det en vakker sitteskulptur. Den rakk kunsthallen knapt å ta i bruk før koronarestriksjonene slo inn. Men med den siste tids utvikling (referer kontroversene rundt Cornelius Jakhellns utstilling) vil kunsthallen ha mange nok grunner til å innkalle til debatter som kan fylle debattarenaen.

Jeg har ikke glemt at «Retten og vrangen» har flere kunstnere. Grunnen til at resten av utstillingens kunstneriske bidrag blir stående i skyggen av veggmaleriet er enkel: De skaper ikke like stor interesse. Pia Eikaas’ flettede objekter er vakre, men det er vanskelig å se hvordan de forholder seg til utstillingsprosjektets tematikk utover en rent symbolsk og indirekte tilnærming. Det samme kan innvendes mot Thomas Bo Østergaards fem blyanttegninger av planløsningene for en leilighet, syv arbeider i glassvev som henger fra taket, og en gruppe elementer på gulvet laget av skumgummi trukket i grå velour. Ingrid Lønningdal treffer bedre med sine elleve collager «Intersections». De spinner videre på bilder av detaljer fra sørlandsbyens arkitektur. Hun trekker linjer ut av fotografiene og skaper intrikate mønstre som kan oversettes til sinnbilder på byens debattklima.

Ingrid Lønningdals «Drifting XVI» er ett av 18 verk i akvarell og gouach på papir som er inspirert av mønstrene rånerne etterlater seg på asfalten når de leker seg ved sine sammenkomster. © Ingrid Lønningdal / BONO – Foto: Ingrid Lønningdal / Kristiansand Kunsthall

Enda mer treffsikker er Ingrid Lønningdal i akvarellene som er inspirert av landsdelens rånere og de sporene av brent gummi som de etterlater seg på asfalten rundt omkring i distriktets bygder. Det er en kunstnerisk bearbeiding som går rett på sak med kunsthallens målsetting med utstillingen: «Utstillingen undersøker byen som åsted for liv, demokrati og felles forståelse. Prosjektene omhandler innenforskap og utenforskap; kulturelt, materielt, estetisk, politisk, kroppslig og sosialt – og en by der det normative rommet er så smalt at det kan være vanskelig å etterleve.» Rånerne er én av mange grupper som eksisterer på kanten av samfunnet, og som har stadig vanskeligere for å finne en plass der de kan utøve sin kultur. Slik sett illustrerer denne utstillingen en vid tilnærming der landsdelens utfordringer etter regionreformen får et konkret uttrykk som gir gode visuelle opplevelser som kan settes ut til debatt.

lars.elton@kunstavisen.no