Reisende, eksperimentell, internasjonal kunstner på stipendopphold i Paris

Barbara Czapran i sitt atelier i Cité Internationale des Arts i Paris. Foto: © Julie Skarland og © Johanna Ocias

Publisert Jan 22 2020 - 11:11

Kunstneren Barbara Czapran fikk i fjor et fire måneders stipend- og studieopphold på Cité Internationale des Arts i Paris fra Ingrid Lindbäck Langaards Fond til fordel for norske kunstnere. Hun dro i begynnelsen av september og ble ut året.

Hilde Mørch

Den norske forretningskvinnen, kunsthistorikeren og mesénen, Ingrid Lindbäck Langaard (1897-1982), etablerte i 1982 det største norske kunstnerfond i privat regi; Ingrid Lindbäck Langaards fond til fordel for norske kunstnere. Forhistorien er fascinerende: Allerede på 1960-tallet opprettet hun to atelierer i Cité internationale des Arts, et større atelier- og boliganlegg i Paris som ble grunnlagt i 1965, opprettet for å tjene som oppholdssted for kunstnere som oppholder seg i byen for å studere eller videreutdanne seg i faget sitt. Det første av hennes atelierer ble innviet i 1963, det andre i 1966. I 1968 opprettet hun Ingrid Lindbäck Langaards Stiftelse som skulle ivareta driften av atelierene. Det hører med til historien at Norge på 1960-tallet fikk tilbud om å kjøpe de to atelierene, men takket nei. Kunstnerstipendene fra stiftelsen gir norske kunstnere en helt unik mulighet til å arbeide en lengre periode i Paris. Cité betjener rundt 300 kunstnere fra hele verden med boliger og arbeidsplasser. Hoveddelen av anlegget befinner seg i Rue de l´Hotel de Ville i nærheten av Notre-Dame.

Mitt første møte med Barbara Czaprans kunst var på Høstutstillingen på Kunstnernes Hus midt på 1990-tallet. Hun viste store, organiske skulpturer laget av bølgepapp som ikke lignet noe annet jeg hadde sett. De gjorde inntrykk. Senere har jeg fulgt hennes kunstnerskap med stor interesse. Hun er opptatt av helhet, kvalitet og enkelhet i kunsten – hvilket også speiler utstillingskatalogene som forteller om hennes kunst. Alle hennes trykksaker er i utsøkt, enkelt design.

Født i Krakow i 1953, bosatt i Norge siden 1979 og med utdannelse fra fire forskjellige land, er hun en internasjonalt rettet kunstner. Hun er en reisende, men bor og arbeider i Oslo. Siden hun forlot Polen har hun imidlertid spurt seg selv hvor hun hører hjemme og søkt etter steder å høre til. Med sin kunst skaper hun rom – romlige verk for seg i verden – med papir og papirrelaterte materialer. Hennes utforskning av ulike papirvarianters evner og muligheter, fargenes klanger og volum, er den røde tråden i hennes kunstnerskap. Uansett hvilken retning Czaprans arbeider tar, er kunstnerskapet kjennetegnet av et abstrakt formspråk og lysende, iøynefallende farger som til sammen med den sterke materialiteten har en umiddelbar kvalitet og direkthet ved seg.

Barbara Czapran er en eksperimentell kunstner. Hennes kunstnerskap omfatter tegning, skulptur, mixed media, performance og installasjon, og hun fordyper seg uredd i nye uttrykk og teknikker. I tidligere prosjekter har hun blant annet utforsket grensene mellom kunst, design og mote gjennom egen veskekolleksjon og i prosjektet ”Wearable Objects”, hvor hennes egne kunstverk tjente som motiv for klesplagg og bagger.

Cité Internationale des Arts har adresse i 18, rue de l´Hotel de Ville, sentralt i Paris, ikke langt fra Pompidou-senteret og Notre-Dame.

Hvorfor søkte du på stipend for dette Paris-oppholdet? Holder du på med et nytt prosjekt?
For tiden arbeider jeg med ett prosjekt hvor jeg eksperimenterer og arbeider med krepp-papir. Under denne prosessen søker jeg kunnskap fra ulike kilder, blant annet fra mote, tekstil, design og arkitektur. Dette gjør jeg for å kunne utarbeide mine egne metoder og teknikker – og for at jeg skal kunne skape mitt eget utrykk. Arbeidsprosessen er både krevende og langsom og endrer ofte materialets opprinnelige utrykk.

Hva førte deg til Paris første gang?
Min første tur til Paris var i 1972. Da var jeg invitert av en venninne som bor her.

Fortell om ditt forhold til materialer – og i særdeleshet papir!
Lav-verdimaterialer er noe som alltid har interessert meg, hvilket uttrykket "praise of the "usefulness of the useless"” så godt beskriver.

Du har jo blant annet bakgrunn i performance. Hva har det betydd for ditt kunstnerskap?
Den performative delen var alltid viktig i min kunst. Som et sitat fra Kiki Smith-utstillingen som jeg har sett her i Paris så godt beskriver: "the whole history of the world is in your body". Etter at jeg i 1987 tegnet mitt selvportrett - "The girl with the paper hat" – gikk jeg over fra å jobbe med performance til å jobbe med papir og skulptur.

Hvilke tanker har du rundt skulptur?
Skulptur handler ikke bare om form, men om å skape et rom.

Kan du fortelle hva som er drivkraften i ditt kunstnerskap?
Jeg har stor nysgjerrighet for nye materialer og utforskning av dem i forskjellige media.

Hva betyr tegning for deg?
Jeg arbeider parallelt med tegning og skulptur. Det er veldig ofte det tredimensjonale jeg utforsker i tegningene. Det er papirets tekstur og struktur som fascinerer meg.

Hva inspirerer deg?
Mote, design, arkitektur, byer, landskaper, kunst og mennesker!

Kan du fortelle litt om ditt forhold til japansk kunst og kultur – og det asiatiske?
Jeg vokste opp i Polen, i et homogent samfunn med sterk katolsk religion og sterke røtter i europeisk kultur. I svært ung alder utviklet jeg interesse for østlige kulturer, kunst og håndverk. Det som inspirerer meg er deres stor kjærlighet for natur, materialer, lys, skygge og sans for detaljer. Gjennom mine tidlige reiser til utlandet, blant annet min første tur til Paris, hadde jeg mulighet å besøke kinesiske og vietnamesiske strøk i Paris, og gjennom museer og gallerier har jeg fått jeg innsikt i østlig kunst og håndverk. Samtidig oppdaget jeg hvor stor innflytelse østlig og japansk kultur hadde på fransk kunst, design og mote. Fra 1987 til 1989 oppholdt jeg meg i London på The Slade School of fine Arts (British Council Fellowship). London med sitt multikulturelle samfunn og internasjonale kunstscene ble starten for min interesse for å bruke papir som skulpturmateriale. For å utvikle mine egne teknikker søkte jeg kunnskap i kinesisk og japansk kunst og håndverk. Gjennom mine studieturer til Kina og Japan har jeg fått mulighet å studere og jobbe med lokale kunstnere og å utvikle mine egne teknikker. I mitt private liv er jeg sammen med kinesisk mann som opprinnelige kommer fra Malaysia. Gjennom vårt forhold kommer jeg enda nærmere det å ble kjent med østlig kultur og levemåte.

Paris-oppholdet går mot slutten. Har det vært en fruktbar periode hvor du har fått gjort det du hadde planlagt?
Under mitt opphold i Paris har jeg hatt en unik mulighet å studere gamle og nye teknikker brukt i bearbeiding av tekstiler. Jeg har besøkt samlinger og har studert dokumentasjon av historiske kostymer og bruk av stoffer i moderne design, blant annet ved Bibliothéque Forney, samlinger på Musée des Arts Decoratifs, Musée Bourdelle og Musée National des Arts Asiatiques/Musée Guimet som spesialiserer seg på asiatisk kunst. Videre har jeg sett utstillinger av internasjonale kunstnere som jobber med papir og tekstil, blant annet den skotske kunstneren Georgia Russell (f. 1974) og den tysk-amerikanske kunstneren, Kiki Smith (f. 1954).

I fjor viste du en separatutstilling i Shefter Gallery i din fødeby, Krakow, der jeg var kurator. Har du noen videre utstillingsplaner?
Akkurat nå jobber jeg med et nytt prosjekt, og planen er å søke utstillingsplass med dette i nærmeste fremtid.

Hvordan vil du beskrive deg som kunstner?
Jeg er enn reisende kunstner. Mine prosjekter er en fortelling om min identitet som har bakgrunn i forskjellige kulturer og steder.

Barbara Czapran har sin bakgrunn i skulptur med utdannelse fra Academy of Fine Arts i Krakow (1977-79), Valand Art College (skulptur) i Göteborg (1981), National Academy of Fine Arts (B.A., sculpture) i Oslo (1980-85) og The Slade School of Fine Arts (mixed media) i London (1987-1988). Hun har vist en rekke separatutstillinger, blant annet i Shefter Gallery i Krakow (2018), Lørenskog Kunstforening (2017), Buskerud kunstsenter i Drammen (2016) Tegnerforbundet (2015, 2008, 2000, 1990) i Oslo, Vigelandmuseet i Oslo (2006-07) og Kunstnerforbundet i Oslo (1997). Videre har hun deltatt ved en rekke kollektiv- og gruppeutstillinger, blant annet Cafe Barbara. En route under den 8. International Exhibition of Experimental Art ved Menage i St. Petersburg, Blodig alvor i Nasjonalmuseet i Oslo (2010-11) og Norwegian Temporary Sculpture i NOoSPHERE i New York (2013). Hun har stilt ut i Polen kun en gang tidligere – ved et pop up-event i D.O.M i Krakow (2010). Hun er innkjøpt av Norsk Kulturråd og Radiumhospitalet i Oslo, og har utført utsmykkinger ved Aker sykehus (2011) i Oslo og ved Holtet videregående skole (2000).