Slår hardt tilbake mot forslag om sammenslåing

I september leverte Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) rapporten Mellom kultur og struktur (DFØ-rapport 2026:6).

Bakgrunnen for rapporten var anbefalingen gitt i Nasjonalbudsjettet 2026 om å gjennomføre strukturtiltak som kan «frigjøre ressurser som enten kan bidra til økt kvalitet eller lavere kostnader i den offentlige tjenesteproduksjon».

Konklusjonen: KORO, Kulturdirektoratet og Kulturtanken bør slås sammen til én virksomhet.

I DFØ-rapporten het det at en sammenslåing «(...) vil gi et styrket direktorat for kunst og kultur, med mulighet for å redusere sårbarheter som ligger i dagens organisering».

En gjennomgang av høringssvarene viser at de berørte av sammenslåingen slår kraftig tilbake.

– Vanskelig å se den kulturpolitiske visjonen

KORO, som er Norges fagorgan for kunst i offentlig rom, beskriver i sitt høringssvar det som vanskelig å få øye på hva som er «den kulturpolitiske visjonen bak en sammenslåing».

«KORO savner en beskrivelse og analyse av hvilken framtid departementet og de underliggende etatene skal være rigget for og hvordan en eventuell samorganisering skal bidra til tilrettelegging for tiden som kommer», skriver fagorganet.

Det pekes også på at den faglige legitimiteten KORO har opparbeidet seg gjennom 50 år overfor oppdragsgivere, fagfelt og kunstnere vil kunne svekkes i en større, sammenslått virksomhet med et bredere ansvarsområde og en mer generell målsetting.

KORO ble opprettet under navnet Utsmykkingsfondet i 1977, og ble lagt inn under Kulturdepartementet da det ble opprettet i 1982. Etableringen skjedde som følge av Kunstneraksjon-74.

KOROs konklusjon er tydelig:

«Vi er derfor skeptiske til forslaget om å slå KORO sammen med Kulturdirektoratet og Kulturtanken til én organisasjon, da dette vil kunne svekke særskilt fagkompetanse, og KOROs egenart».

Mener mindre størrelse gir fordel

Blant argumentene for en sammenslåing av de tre organisasjonene, er behovet for effektivisering ved å hente ut stordriftsfordeler.

DFØ-rapporten slo fast at en sammenslåing ville gi et styrket direktorat for kunst og kultur, «med muligheter for å redusere sårbarheter som ligger i dagens organisering».

«En forutsetning for at sentrale gevinster som faglige synergier og kostnadseffektivitet skal realiseres er at virksomhetene blir samlokalisert når dette praktisk lar seg gjennomføre».

KORO peker i sitt høringssvar på at de gjennomfører oppdrag i betydelig større antall enn antall ansatte skulle tilsi. Videre peker de på den relativt beskjedne størrelsen som en styrke – som sikrer økt fleksibilitet – ikke som en svakhet.

«En viktig grunn til at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, DFD, i 2022 ga KORO, og ikke Statsbygg, ansvaret for prosjektet som har resultert i det permanente minnestedet etter 22. juli i Regjeringskvartalet var nettopp denne fleksibiliteten. Den ble pekt på som avgjørende for en nødvendig rask fremdrift».

Maktkonsentrasjon bekymrer

En sammenslåing kan føre til lange beslutningslinjer og et tregere apparat, mener KORO, som i høringssvaret også uttrykker bekymring for svekkelse av armlengdes avstand-prinsippet.

En sammenslåing av de tre virksomhetene, kombinert med overføring av oppgaver fra departement til direktorat, vil innebære en betydelig maktkonsentrasjon på kunst- og kulturfeltet, advarer KORO.

«Før det fattes vedtak mener KORO det bør gjøres en grundig analyse av hvordan en endring vil påvirke maktfordelingen i sektoren. Vurderingen bør blant annet omfatte konsekvenser for rollefordeling, beslutningsprosesser og muligheten for uavhengige faglige vurderinger».

– Ikke tilstrekkelig grunnlag

Også Kulturtanken, den statlige fagetaten for kunst og kultur til barn og unge, og som ivaretar det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS), uttrykker sterk skepsis til tankene om sammenslåing – selv om behovet for en mer samordnet og effektiv kulturforvaltning anerkjennes.

«Rapporten gir, etter vår vurdering, likevel ikke et tilstrekkelig grunnlag for å beslutte en sammenslåing som berører det nasjonale ansvaret for kunst og kultur til barn og unge», skriver etaten i sitt høringssvar.

Matias Hilmar Iversen er direktør for Kulturtanken. Foto: Kulturtanken

Blant annet peker Kulturtanken på at DFØ ikke har innhentet innspill fra virksomhetenes målgrupper eller brukere.

Kulturtankens anbefaling er klar:

«Videreføre og styrke Kulturtanken som eget forvaltningsorgan for barne- og ungdomskulturfeltet».

Tillitsvalgte: – Vanlig følgefeil ved sammenslåing

Også de tillitsvalgte i Kulturtanken er svært tydelige i sin skepsis mot DFØ-rapporten.

«Vi er av den oppfatning at rapportens anbefalinger vil ha negative konsekvenser for hvordan feltet kunst og kultur for, med og av barn og unge vil bli prioritert. Vi er skuffet over at rapporten ikke drøfter faglige konsekvenser og muligheter ved en sammenslåing av flere virksomheter, men nesten utelukkende baserer seg på økonomiske og forvaltningsmessige antakelser som i liten grad begrunnes empirisk».

I likhet med KORO, peker de tillitsvalgte i Kulturtanken på den mindre størrelsen som en fordel:

«En vanlig følgefeil ved sammenslåing av statlige virksomheter er at den største virksomhetens kultur og systemer blir dominerende tross gode intensjoner om å lage en felles organisasjonskultur, høyne effektiviteten og hente ut stordriftsfordeler. Rapporten peker ved flere anledninger på at Kulturtanken som en spesialisert etat fungerer etter intensjonene, og innehar en fleksibilitet og spesialkompetanse som er skreddersydd for feltet kunst og kultur til barn og unge».

2025-utredning: Bevar KORO

En tidligere utredning om organisering av KORO, utført i 2024/25, anbefalte på daværende tidspunkt at KORO fortsatte som selvstendig virksomhet.

Beslutningen om en eventuell sammenslåing av KORO, Kulturtanken og Kulturdirektoratet vil trolig fattes mot slutten av året.