fbpx Klimahuset, Botanisk hage på Tøyen i Oslo

Klimaproblemet i miljøvennlig bygg

I Klimahuset vil publikum kunne oppleve og utforske klimaet i ulike interaktive installasjoner. Utstillingene i det nye informasjonssenteret i Botanisk hage er samlet i et høyloftet rom. Foto © NHM/Jarli & Jordan
Det er lett å bli begeistret over det nye Klimahuset i Botanisk hage på Tøyen i Oslo. Det er både vakkert og miljøvennlig.

Klimahuset
Botanisk hage, Tøyen, Oslo
Skulle åpnet 26. mars 2020

Arkitekt: Lund Hagem Arkitekter og Atelier Oslo
Byggherre: Universitetet i Oslo, Naturhistorisk museum

Det burde ikke være noen tvil om at alt som kan bidra til økt kunnskap om klimaproblemene er av det gode. Derfor vil mange være svært fornøyd fordi Universitetet i Oslo lykkes med sin nye satsing i Botanisk hage. Klimaskeptikere og klimafornektere får ikke gehør i denne leiren. Klimahuset skal formidle informasjon om klimaproblemene til ungdom i alderen 14 til 16 år. Det skal skje i en atmosfære av vakker arkitektur, i en klimanøytral nullutslippsbygning med naturlig ventilasjon og solcellepaneler på taket.

Klimahuset er det nye informasjonssenteret i Botanisk hage. Skulpturene utenfor inngangen er laget av treskjæreren og motorsagkunstneren Oliver Vogt. Foto © NHM/Jarli & Jordan

Klimaproblemene er nå så massivt store at det kreves handling. Klimahuset skal snakke direkte til ungdommene. Det er de som er fremtiden. Det er de som arver de miljøproblemene tidligere generasjoner har skapt. Det er de som må informeres slik at deres kunnskaper og bevissthet kan bidra til at politikken forandres. Det engasjementet barn og ungdommer har vist for en klimavennlig fremtid er et varsko for voksne.

Åpningen av Klimahuset er utsatt fordi vi står midt oppe i en helsekrise. Også dette er relevant i den større sammenhengen: Flere har pekt på forbindelsen mellom menneskehetens respektløse behandling av naturen og hvordan det forårsaket at koronaviruset smittet til mennesker. Blant annet derfor mener mange at koronakrisen er en gyllen anledning til å endre kurs i en mer klimavennlig retning. Tanken er at Klimahuset skal bidra til at det skjer.

Utstillingen er variert og byr på engasjerende installasjoner som aktiviserer publikum. Foto © NHM/Jarli & Jordan

Hvordan kan Klimahuset inspirere til å endre politikken og våre handlingsmønstre? Det mest opplagte svaret ligger i det informasjons- og refleksjonsarbeidet utstillingen legger opp til. Vel innenfor det åpne resepsjonsarealet trekkes publikum inn i en variert og interaktiv utstilling. Byrået Sixsides’ utstillingskonsept informerer og engasjerer publikum med et vell av virkemidler. Informasjonen doseres på en måte som inviterer til utforsking. Utstillingen er delt inn i forskjellige soner som aktiviserer publikum på ulike måter. Her er det mange og varierte ting å gjøre, apparater du kan dreie på, kvisser du kan svare på, og klimaspørsmål å ta stilling til. Tar du utfordringen vil du til slutt, basert på dine valg, bli tildelt en karakteristikk som plasserer deg i én av fem kategorier, av typen «Aktivisten», «Påvirkeren» eller «Nytenkeren».

Takflatens sorte paneler hever arkitekturens estetiske kvaliteter. Foto © Lund Hagem Arkitekter

Et annet virkemiddel er prosjektets karakter av å være et miljøvennlig forbilde. Klimahuset er et vellykket stykke moderne arkitektur som spiller på og bruker miljøvennlige materialer. En stor del av trevirket er kortreist og norsk. Som et nullutslippsbygg er det mest iøynefallende uttrykket for dette aspektet de svarte solcellepanelene på det skrånende taket. Solcellene er kun plassert på den store, sydvendte takflaten, der det gir størst effekt. Sideflatene er dekket av skråstilte paneler som imiterer solcellepanelene. Dette er et godt grep som bidrar til bygningens estetiske eleganse. Takoverbygget rager opp over de lave og tette trefasadene som omkranser utstillingen. Utstillingsarealet nyter godt av å holde til i et flott rom med ekstra høyde under taket.

Resepsjonen i inngangspartiet med utstillingen inn til venstre. Foto © NHM/Jarli & Jordan

Bygget er klart todelt med inngangspartiet som en formidlende overganssone i midten. I motsatt ende av det sorte, skrånende taket over utstillingspaviljongen, stikker en transparent og lav glasspaviljong inn mellom trærne. Her er opplevelsen av nærhet mellom arkitektur og natur på sitt mest intime. Denne delen åpner opp mot omgivelsene og inviterer publikum inn. Den andre delen av bygget er mer lukket, men også her er det vinduer i fasaden ved siden av inngangspartiet.

Glasspaviljongen kan innredes til ulike formål. Foto © Lars Elton

Klimahuset smyger seg inn mellom trærne. Det er plassert på tomten for å etterlate seg et så skånsomt avtrykk som mulig. Det er ikke gravd ut store masser. Den sammenhengende gulvflaten i betong, som er utført i én støp, står direkte på 14 påler som er banket ned til grunnfjellet. Landskapsarkitektene i Atsite har sørget for at alle trær som kunne bevares, er bevart. En stor douglasgran måtte felles fordi det er fare for at den kan knekke og ødelegge bygget i en storm. Stammen ligger langs husets bakside, der den kan brukes i undervisning. Den er synlig gjennom glassveggen i det store fellesrommet. Her skal det arrangeres foredrag og debatter, og skoleklasser, som er byggets primære målgruppe, vil kunne bruke rommet til oppgaver, diskusjon og undervisning.

Fra glasspaviljongen er det også utsikt til en våtmark i miniatyr. Den er anlagt av landskapsarkitektene for enden av bygget, og de sørger for at våtmarken blir foret med regnvann som samles opp fra taket. Vannet renner ut fra en trakt på takets sydspiss – en elegant detalj som er karakteristisk for arkitekturens detaljeringsnivå.

Takrennen samler regnvannet fra takflatene og slipper det ut i en liten våtmarksdam. Himlingsplatene i resirkulert, polert stål er et pikselert bilde av løvverket i trærne utenfor Klimahuset. Foto © NHM/Jarli & Jordan / Foto © Lars Elton

Målsettingen er at 100 000 tenåringer skal besøke utstillingen hvert år. Det er vel og bra, men man kan spørre seg om det å rette seg inn mot en såpass begrenset målgruppe, er riktig strategi? At Klimahuset kan fungere bra også for andre målgrupper, det er en bonus vi bare må si oss takknemlig for. Men når man først skal bruke 90 millioner kroner på et informasjonssenter om klimaproblematikken, burde man kanskje satset litt bredere?

Stammen av en stor douglasgran ligger langs husets bakside. Foto: © NHM/Jarli & Jordan

Botanisk hage åpner igjen mandag 18. mai etter å ha vært koronastengt. Klimahuset skulle åpnet 26. mars, men det er fortsatt uvisst når det kan åpne. Nybygget er tegnet av Lund Hagem Arkitekter og Atelier Oslo. De samarbeidet første gang i 2009, da de vant konkurransen om nye Deichmanske bibliotek. Det skulle også vært åpnet i slutten av mars. De samarbeidende arkitektene vant konkurransen om arkitektoppdraget etter en prekvalifiseringsrunde med fem kontorer. 

Klimahusets inngangsparti vender mot Brøggers hus. Illustrasjon: Lund Hagem Arkitekter og Atelier Oslo

Klimahuset er en del av Futurebuilt-programmet som skal sørge for en klimavennlig byggebransje i hovedstadsområdet. Byggets inngangsparti vender mot Brøggers hus (1917), som er under rehabilitering. Sammen med nabobygget Colletts hus (1909) skaper de et vakkert anlegg av klassisk arkitektur som nå får en poengtert, moderne kontrast med Klimahuset. Nybyggets plassering skaper en liten plass som markerer Botanisk hages neste bygningsgenerasjon. Avstanden er ikke stor til arkitekt Kristin Jarmunds diskret moderne inngangspaviljong (2014) mellom de to eldre museumsbyggene. Og på baksiden av Klimahuset, på utsiden av gjerdet rundt hagen og på andre siden av Monrads gate, er en tomt klargjort for det nye veksthuset tegnet av arkitekt Stein Halvorsen. Kommer finansieringen i orden er det bare å sette i gang med byggingen. Da vil denne delen av Botanisk hage bli et visuelt kraftsenter innen moderne, norsk arkitektur.

lars.elton@kunstavisen.no

Stikkord