fbpx En samtale med Elisabeth Vik Forsberg og Knut Forsberg

Blomqvist fyller 150 år En samtale med Elisabeth Vik Forsberg og Knut Forsberg

Elisabeth Vik Forsberg og Knut Forsberg. Foto: Maria Kleppe Vihovde
Hva gjør egentlig auksjonshus annet enn å holde auksjoner? Jeg har tatt praten med eierne av tradisjonsrike Blomqvist Kunsthandel i anledning jubileet.

Vi sitter på god avstand til hverandre med hvert vårt glass vann i 2. etasje, i bygget som har vært i Blomqvists eie siden 1914. Ved siden av oss, lent opp etter veggen, står en av Theodor Kittelsens mest stemningsfulle naturskildringer i sin utskårne, originale treramme, Andersnatten(1903). I  mars 1904 «vurderte» Kittelsen et bud på kr 1000 for dette maleriet. Prisantydningen er en ganske annen når det settes opp ved  Jubileumsauksjon Blomqvist 150 år til høsten. 

Fasaden på bygget som ble ferdigstilt akkurat i det 1. verdenskrig begynte. Arkitekt Kristen Rivertz. Foto: Dag Dalvang

Først, et naturlig spørsmål i vår tid: Hvordan har koronakrisen og nedstengningen av samfunnet preget den daglige driften for dere?

Knut: Det første som skjedde var jo at auksjonen vi hadde 17. mars måtte gjennomføres uten publikum i salen. Det var litt rart, det skulle ha vært to hundre mennesker der, og så var det null. Vi var selvsagt spente på hvordan auksjonen skulle gå, men med intens jobbing i forhold til våre kunder i forkant og organisering av effektiv telefonbudgivning, gikk salget som normalt. 

Elisabeth: Det var veldig merkelig å komme inn i salen når den var tom. En auksjon pleier å oppleves veldig levende nettopp fordi det er mange mennesker som sitter sammen og kjenner på den virkelig sterke interessen for de enkelte objektene.   

 

Elisabeth holder i et maleri av Frits Thaulow med motiv fra Kragerø. Foto: Maria Kleppe Vihovde

Knut: Vanligvis er det jo også mange profesjonelle folk fra kunstfeltet i salen og de sprer gjerne videre hvordan det gikk med salget og liknende. Den effekten ble definitivt borte. Når det gjelder å spre informasjon til våre kunder og andre interesserte, har vi i forbindelse med at vi må flytte den store jubileumsauksjonen som vi skulle ha hatt nå i mai til høsten, selv gjort en grundig jobb.  Det er jo ikke bare auksjonen som nå flyttes til oktober, men også alle de planlagte arrangementene rundt auksjonen: kundekvelder, VIP-arrangementer, forhåndsvisninger for folk i Ålesund og Bergen og alt som hører med av reiser og hotellbestillinger... Alt måtte flyttes til oktober, men det ser likefullt absolutt lyst ut å få det til. Vi legger jo også merke til at det er litt lite besøk til oss og hva nettauksjonene angår, stoppet folk ganske umiddelbart å levere inn ting. Vi har forøvrig valgt å ha helt vanlige åpningstider, nettopp for å spre trafikken. Nettauksjonene går fremdeles veldig bra med rekordresultater. Ikke minst på vinauksjonen vi hadde nå sist. Men, nå mangler vi jo varer, det ser vi. Vi måtte permittere halvparten av staben en periode, men i dag er de fleste tilbake igjen. Og det er bra, men vi ligger under det vi pleier salgsmessig. Det er også noen overraskende og rare ting som skjer. For eksempel gikk et maleri av Kristen Holbø som var satt opp til 12 000 på nettauksjonen plutselig for 110 000.  Slik kan det gå på auksjon når det er to som ville ha det. Enda det er langt over det vanlige prisnivået for Holbø.  

Knut på vei inn mot kontorene. Foto: Maria Kleppe Vihovde

Jeg har sett at Sotheby´s har lagt ut noen veldig dyre objekter på sine nettauksjoner de siste årene. Jeg trodde de virkelig dyre gjenstandene gikk på fysiske auksjoner, men slik er det kanskje ikke lenger? 

Knut: Vi har en kontinuerlig utvikling og prosess på akkurat det. Vi ser at folk kjøper dyrere og dyrere ting på nett. Vi selger ting til 200 – 300 000 kroner på nett nå, og det går jo bedre og bedre, faktisk. 

Elisabeth: Resultatene forteller at folk ikke er redd for å kjøpe kostbar kunst over nett.  Jeg tror at de som handler med oss føler seg komfortable fordi vi representerer kunnskap og trygghet. Vår virksomhet er jo bygget på tillit.

Den store hovedsalen i 2. etasje. Foto: Trond W. Andersen

Hvordan jobber dere frem til neste auksjon?

Elisabeth: Her i huset har vi innlevering til en auksjon 16. juni og vi avventer nå nye regler for hvor mange som kan samles. Det svaret får vi i dag. Vi håper veldig at vi får samle en større gruppe mennesker denne dagen. Vi skal denne gangen kun ha en digital katalog. Dette for å kunne bruke mer penger på markedsføring både i trykte medier og sosiale medier. 

De store, tjukke katalogene er kanskje på vei bort..?

Elisabeth: I disse tider er det i alle fall mange som kun forholder seg til nett og det gjelder jo ikke kun i Norge, men også i det øvrige Skandinavia og i resten av verden. Vi ser at interessen for papirkatalogen er mindre mens antall søk på nettkatalogen øker sterkt.  

Knut: Det er en ganske bred oppfatning blant auksjonshus rundt i verden at katalogene først og fremst produseres for selgerne, som ønsker å vise fram det fine de har å by på. Katalogen er et slags reklameverktøy. For oss blir det forøvrig noe helt spesielt med jubileumskatalogen som nå er under produksjon – den blir fin!

Der var dere tidlig ute da..

Elisabeth: Veldig tidlig, ja. Vi lanserte nettauksjon allerede i 2006 og da var det ikke mange  store auksjonshus med nettauksjonsløsninger.

Knut: På auksjonen den 16. juni har vi live-bidding slik at folk kan by fra pc´en sin.

En ting vi har begynt med under koronatiden er videovurderinger av kunst. Folk kan ringe oss og vise frem kunsten de vil ha vurdert av en ekspert på mobilen. Denne praksisen fortsetter vi nok med etter koronatiden også. Vi har gode folk på markedsføring og vi følger godt med på alt det nye som skjer. Selv har vi opprettholdt møtevirksomhet nå i koronatiden ved teams-samtaler med folk rundt om i verden. 

Fra auksjonen i mars 2020. Marmorskulptur av Knut Steen i forgrunnen. Foto: Trond W. Andersen

I hvilken grad pleier dere ellers å reise rundt og se på kunst?

Elisabeth: Vi pleier å reise til Bergen, Trondheim og Stavanger for å møte våre kunder. Også mindre steder avlegger vi besøk, for eksempel Lillehammer og Tønsberg. Disse besøkene er veldig populære og vi blir møtt av køer av blide folk som ønsker å få vurdert diverse kunstobjekter.  Vi pleier dessuten å møte våre kollegaer i Skandinavia regelmessig og holder kontakten også med, for eksempel, Sotheby´s og Christie´s.

Under normale omstendigheter – hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for dere?

Elisabeth: Vi har åpen dør og møter folk fysisk her i lokalene eller på e-post og/eller over telefon. Vi går også ofte på hjemmebesøk og det er mange som ønsker at vi skal gjøre det. Det er alltid like spennende, for folk inviterer oss til å komme å se på spesifikke ting, men når vi kommer, så er det kanskje helt andre gjenstander eller bilder folk har der hjemme som er av langt større verdi.  Det er noe nytt hver dag. Hovedaktiviteten er likevel å ta i mot gjenstander som skal opp på auksjoner. Det hender også at vi får inn objekter som ikke skal legges ut for salg på en offentlig auksjon, og da hjelper vi bare til med formidlingen mellom en eier og en kjøper.

Har dere en klar arbeidsfordeling dere i mellom?

Knut: Vi jobber veldig forskjellig. Jeg er nå daglig leder ute på nettauksjonen på Fornebu og har, dessverre, mindre kontakt med kunder og kunst enn det jeg hadde før. Det er det mye administrativt og i disse tider, naturlig nok, mye HR. Vi holder også på å bytte ut det gamle administrasjonssystemet – datasystemet – vårt. Det vi bruker nå har vi hatt siden 1990!

Den store salen i 2. etasje sett gjennom døråpning. Foto: Trond W. Andersen

Hva er det morsomste/kjedeligste eller mest interessante/minst interessante med jobben i Blomqvist?

Elisabeth: Det aller morsomste med jobben er å møte kunstverk! Det går ikke en dag uten at jeg møter nye kunstverk og stadig vekk blir jeg kjent med nye kunstnere, norske eller utenlandske. Det minst morsomme er når vi har vurdert kunstverk og eieren plutselig bestemmer seg for ikke å selge.

Knut: Det aller morsomste er salgssiden, ja, det å få til en god auksjon.

Elisabeth: Omfanget av det administrative er veldig stort nå – det er krevende, men alt må jo være på plass.

Blomqvist består av to enheter: Blomqvist Kunsthandel som holder til her i et lokale med historisk sus fra 1914 og Blomqvist Nettauksjon som holder til i et nybygg på Fornebu. Fortell litt om forskjellen på disse to virksomhetene!

Knut: Det er som navnene sier: på nettauksjon selges alt på nett. Vi selger rundt 25 000 objekter på nett i året, og da er det fifty- fifty kunst og gjenstander.  Og så har vi jo vin på nett, mens her på huset er det kun high end kunst.

Elisabeth: Ja, med mindre det kommer en viktig privatsamling da. Den siste store samlingen vi solgte her var Lorentzens sølvsamling.

Det blir også en bokutgivelse i forbindelse med jubileet..

Elisabeth: Ja, den kommer på Orfeus Forlag til neste år og de som skriver i denne finner så mye interessant og spennende materiale at det tar litt tid å sortere. Nå blir det jo kun én bok, og da ønsker vi at den skal bli skikkelig. Det får ta den tiden det tar.

Knut: Den boken handler om Blomqvist, men også mer generelt om moderne tids kunsthandel i Norge og Oslo.

Andre typer markeringer i løpet av dette året?

Elisabeth: Planen var jo at jubileumsauksjonen skulle finne sted i mai med arrangementer både i Oslo og utenbys, men vi håper å få til alt i oktober. Men, så er det jo ikke så mye igjen av året...

Knut: Vi hadde planlagt en kjempestor gatefest i forbindelse med auksjonen i juni, for alle våre ansatte, også de som har jobbet her før og, ikke minst, for våre kunder. 

Er det noe dere vil at folk skal kjenne til om Blomqvist som de kanskje ikke gjør i dag?

Elisabeth: Ja, at alle kan komme hit å se på kunst selv om de hverken skal kjøpe eller selge noe. Det er jo storartet, spesielt nå som ikke så mange kunstmuseer holder åpent. Her er det alltid noe å se på! Vi har jo dessuten vårt galleri for samtidskunst, QB Gallery, dør i dør. 

Knut: Jeg må også presisere at folk alltid kan være trygge når de kjøper kunst hos oss. I motsetning til for eksempel det å kjøpe kunst på Finn.no. Man kan jo innbilde seg – når man kanskje lever i en Bærum/Oslo Vest-verden – at alle kjenner Blomqvist, men nei, det er nok nærmere sannheten å si at alle kjenner Finn. 

Elisabeth: Stadig vekk ser vi at vårt navn noe lemfeldig brukes som en slags pris-garantist der, og vi har til og med anmeldt enkelte som misbruker vårt navn i den sammenhengen. 

Vi holder oss konsekvent til sikker og trygg handel– dèt er det jeg ønsker at folk skal kjenne til.

Knut: Det er tilliten vi lever av!

Kunstavisen gratulerer Blomqvist med 150-årsjubileet!

mona.gjessing@kunstavisen.no

Hold deg oppdatert med vårt ukentlige nyhetsbrev.