Kunsten som en vei til erkjennelse

Håkon Bleken. Foto: Heiko Junge / NTB

Med Håkon Blekens bortgang er en epoke avsluttet. Blekens livssyn var preget av humanisme, kristen kultur og etterkrigstidens etiske og estetiske diskusjoner. Han tok utgangspunkt i eksistensielle spørsmål og kunsten var en vei til erkjennelse og ikke til underholdning.

Håkon Bleken gransket vedtatte forestillinger med et kritisk blikk og omformet dem til bilder for samtiden. Han hentet impulser fra historien for å se fremover. Han omga seg med kunstbøker han stadig fant nye impulser i, og som ga mening til opplevelse og erfaring av øyeblikket.

Den strenge formalismen han var skolert i, var lenge en tvangstrøye han kjempet for å komme fri fra. Blant de abstrakte malerne som gikk sammen i Gruppe 5, var han smertelig klar over at han var den mest umodne. Gruppens eksperimenter med materialer og teknikker la grunnlaget for Blekens nysgjerrighet etter å gå nye veier. Hans vilje til å eksperimentere paret med en disiplinert komposisjon, førte til at han behersket de store formater, og han fikk betydelige utsmykningsoppdrag.

Han fant sin form da han i fire serier av kulltegninger 1969 – 74 tok for seg sine personlige erfaringer, drømmer og lengsler og satte dem i relieff opp mot samtidens politiske og sosiale realiteter i lys av et dypt forankret humanistisk livssyn. Han ble en av de mest sentrale skikkelser i den nye figurasjonen på 1970 – tallet. Hans bruk av fotografier og reportasjebilder som forelegg for tegninger og som kollasjelementer i malerier, førte fragmenter av virkeligheten inn i bildene. Komposisjonene spilte ut mot hverandre organisk og geometrisk form, som flettet seg sammen til sinnrike og dynamiske mønstre. En figur ble til et mønster og et ornament til en figur. Han søkte etter et abstraksjonsnivå som løfter formen bort fra imitasjon av et motiv og åpnet bildet for betrakterens egne tolkninger og refleksjoner.

Ansporet av å hamle opp med de unge og heftige malerne på 1980 tallet, forente Bleken kubismes analytiske og konstruktive flatemaleri med ekspresjonismens voldsomme temperament og frie strøk. Det viktige var ikke å lage harmoniske og tiltalende bilder. Alt ble ikke like formfullendt, men hans kunst formidler gnisten av liv og av vilje til å skape form. Det ble opptakten til en produksjon de siste 25 år, som løftet ham frem til en posisjon som en ener i sin generasjon.

Bleken var en trassig individualist, som sto oppreist uansett vindstyrke. Han nektet å underkaste seg andres oppfatninger om kunstneren og mennesket Bleken. Han var ikke redd for å gi sin kunst en oppdragende rolle. Gjennom en stor produksjon som maler, grafiker, illustratør, utstiller og debattant var han uopphørlig til stede i det offentlige rom. Hans polemiske ytringer var velartikulerte og preget av hans uforlignelige vidd, ironi og sylskarpe replikk. Det vakte begeistring, glede, irritasjon og sinne. Bleken ville gjerne bli likt, men gjorde ofte hva han kunne for å bli mislikt.  

Bleken nådde frem til et bredt sammensatt publikum. Ikke minst gjennom sin omfattende grafiske produksjon, der han smeltet sammen sin sikre tegnekunst med et malerisk foredrag. Han fant motiver og symboler like gjerne i litteraturen som i egne observasjoner. Hans illustrasjoner er et gyllent kapitel i vår nyere bokkunst.

Bleken fant lykke i det kunstneriske arbeid som førte sammen ånd og materie, fornuft og følelse, sansning og det sanselige.  Kunsten ga mening i livet og holdt døden på avstand inntil det siste. Hans samfunnsinnsats, uredde meninger og ikke minst engasjementet for hjembyen Trondheim som en kulturby, resulterte i at han ble mer enn en kunstner, han ble en institusjon.

FAKTA

Håkon Bleken

Født 9. januar 1929, Trondheim. Død 21. januar 2025, Trondheim

1948 – 49 Kunstskolen i Trondheim under Karsten Keiseraas og Oddvar Alstad; 1949 – 52 Statens kunstakademi under Jean Heiberg; 1953 – 54 Statens sløyd og tegnelærerskole, Notodden.

1953 debut på Høstutstillingen og første soloutstilling i Trondhjems Kunstforening. 1956 – 60 flere langvarige sykehusopphold etter en fallulykke.

1960 – 70 amanuensis ved Institutt for form og farge på NTH (NTNU) fra 1966 som førsteamanuensis.

1961- 70 medlem av Gruppe 5 (Bleken, R. Isern, H. Ljøsne, L. Tiller og R. Wold). Gruppe 5 spilte en viktig rolle for å befeste det abstrakte maleriet i Norge

1969– 74 utførte han de fire seriene kulltegninger Fragmenter av en fortid, 1969; Fragmenter av et diktatur, 1971; Fragmenter av en kjærlighet, 1972; Fragmenter av sannheten, 1974. Disse seriene er av mange regnet som hans hovedverk.

1971 Gjennombrudd med utstilling på Kunstnernes Hus med serien kulltegninger.

1972 Utstilling av tegninger i Nasjonalgalleriet.

1974 Henie Onstad Kunstsenter

1978 Festspillutstillingen i Bergen kunstforening.

1998 Stenersenmuseet, Oslo.

2006 Kistefos-Museet.

2009 og 2018 Henie Onstad Kunstsenter.

2021 Nidaros Domkirke og Erkebispegård.

Bleken var tilknyttet Galleri Haaken 1984 - 95, Galleri Ismene fra 1984 og Galleri Brandstrup fra 2001.  Han har fra 1951 stilt ut på kollektivutstillinger i Norge, Frankrike, Tyskland; Italia; Danmark; Canada, USA, Sverige; Island, Spania.

Representert i de ledende offentlige og private samlinger i Norge. Betydelige utsmykningsarbeider i Oslo, Trondheim og har utført en rekke bokillustrasjoner og offentlige portrettoppdrag.

Med sin litterære interesse og preferanse for å arbeide i serier, utførte Bleken fra 1987 frem til det siste en rekke illustrasjonsoppgaver.

Blekens kultur- og samfunnsengasjement kom ellers til uttrykk gjennom mange verv i organisasjoner og institusjoner. Sammen med maleren Håkon Gullvåg aksjonerte han for bevaring av arbeiderstrøket Svartlamoen i Trondheim. Her dekorerte han og Gullvåg en hel gavlvegg i 1996.

1999 St. Olavs Orden, ridder av 1. klasse, 2009 forfremmet til kommandør.

2005 Anders Jahres Kulturpris.

Bleken var nær tilknyttet Trondhjems kunstforening – Trøndelag Kunstgalleri, fra 1998 Trondheim Kunstmuseum, som utstiller fra 1951 og medlem av råd og utvalg i flere perioder. Bleken ga museet en kunstgave som i 2008 dannet grunnlaget for museets avdeling Gråmølna på Nedre Elvehavn, fra november 2024 Håkon Bleken-museum.

Bøker om Bleken:
Trygve Nergaard: Håkon Bleken, 1986; Øivind Storm Bjerke, Gunnar Danbolt, Åsmund Thorkildsen, Svein Thorud Betrakter og budbringer, 1997; Stein Slettebak Wangen: Håkon Bleken, fragmenter, 2003; Øivind Storm Bjerke: Håkon Bleken – retrospektiv, 2006; Stein Slettebak Wangen (red.): Håkon Bleken, et portrett, 2008; Cathrine Hovdahl Vik: Håkon Bleken: dødsfordriv, 2010; Tone Hansen: Håkon Bleken, kulltegninger, 2011; Per Høiem: Håkon Bleken grafikk 1947 -2003, grafikk 2009 – 2018. Lars Mørch Finborud og Caroline Ugelstad (red.): Håkon Bleken, Do not go gentle, 2018; Tom Egil Hverven: Lyset i støvsøylen: en samtale, 2019; Karin Hellandsjø: Håkon Bleken Collage, 2023.u

Bleken, eget forfatterskap: Mellom fargene, Nedtegnelser, 2002: Avtrykk, ilder og aforismer, 2007; Tekster i utvalg, 2009; I sannhet forfulgt av meg selv, 2017.