Minneord, Tone Vigeland (1938-2024)

Minneord

Tone Vigeland (1938–2024)

Tone Vigeland, som nylig dessverre gikk bort, er et eksempel på en norsk smykkekunstner og skulptør som har hatt en utrolig kunstnerreise.

I norsk sammenheng har Tone Vigeland vært enestående og alltid på egne premisser – med en klar visjon, godt paret med styrke, stahet og kontroll.

I tillegg til stor nasjonal anseelse, oppnådde Vigeland også internasjonal anerkjennelse, og er representert i samlinger verden over. Hun var en kunstner som så muligheter før andre – og ble eventyrlig.

Kunstnerreisen startet med de ikoniske øreslyngene i sølv, Slynge, laget på Sølvverkstedet Plus i Fredrikstad i 1958. Deretter etablerte Vigeland sitt eget verksted i Oslo der hun stadig utforsket mulighetene i sølv, gull og emalje. Vigeland var opptatt av at smykkene skulle brukes. Ikke minst gjelder dette sølvlenken, som gnistret når den som bar den beveget seg.

Tone Vigeland ble oppdaget tidlig – og fikk mange utstillingsmuligheter i Norge. Hun holdt, blant annet, en omfattende separatutstilling på Kunstnernes Hus i 1967. Gjennom Festspillutstillingen Muster i Bergen Kunsthall i 2014 presenterte Vigeland en serie nye, monumentale installasjoner og skulpturer.

Hun markerte seg raskt som en av de store. Tidlig, som en betydelig representant for Scandinavian Design, men også som en kunstner som produserte verk i kategorier som Op Art, Art Wear med mer.

Et særtrekk ved Tone Vigelands kunstreise, var at den alltid beveget seg videre. Stikkord her er jern, stål og spennende blandinger som skapte det nye: skulptur. Smykkene forholdt seg til kroppen, men etter hvert ble rommet eller landskapet den nye kroppen. Tone Vigeland gikk – uten problem – over fra centimeter til å tenke meter. Et eksempel på dette, er Skulptur 1, 2022, hennes siste store arbeid i rustfritt børstet stål og svartpatinert bronse. Verket, som ble avduket i 2022, står i dag i skulpturparken på Kistefos.

Vigeland er kjøpt inn av flere nasjonale og internasjonale museer og private samlere. I 1965 ble hun tildelt Jacob-prisen, i 1988 den svenske Prins Eugen-medaljen og i 1996 ble hun utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden.