Minneord, Svein Christiansen (1952-2022)

Svein Christiansen. Bildet gjengitt med tillatelse fra familien.
Foto: Antonio Stasi

Kunstinstitusjonslederen, kuratoren, kunstkjenneren, originalen, den sensuelle, vakre og egenartede Svein Christiansen forlot oss fredag 23. september. Etter ett års sykdom rakk han å feire sin 70-årsdag i august hjemme i Bergen med familie og venner.

Svein hadde et særegent, skarpt, innforstått blikk og et språk som kom godt med i de årene han ledet Trondheim kunstforening før han kom til Oslo og var en periode ved Henie Onstad Kunstsenter. Deretter gikk turen hjem til Bergens Kunstforening før han igjen flyttet tilbake til Oslo og ble direktør for Riksutstillingene.

Han var en rastløs, søkende person, ofte på reisefot. Han utdannet seg i Amerika, Hawaii og Italia i unge år med kunsthistorie og antropologi som fag. Med sin kunnskap, fantasi og nysgjerrighet utviklet han en personlig vri i forhold til de konvensjoner og begrensninger som også er til stede i kulturlivet. Han fungerte som brobygger på tvers av kunstneriske disipliner, illustrert ved denne kommentaren fra en av Trondheims punkrockere på 1980-tallet: «Den jobben han gjorde som katalysator mellom rock og kunstmiljøet i Trondheim kan aldri overvurderes». Fra en av studentene ved Kunstakademiet fikk han følgende attest: «Svein tok sjanser, elsket det eksperimentelle og søkte mening i alt han så av kunstneriske prosesser rundt seg, og ikke minst hegnet han om det språkløst uforklarlige som bare kunsten på sitt mysteriøse vis kan artikulere».

Han var på mange måter en selfmade man med evne og sans for den dristige satsingen som er typisk for gründere og entreprenører. Dette kommer tydelig til syne i de senere perioder i hans liv med event-aktiviteter i egne arealer i Oslo, samt utviklingen av et feriested i Thailand hvor han også generøst inviterte venner og kolleger til opphold eller kunstneriske workshops. Vi vil alltid huske Svein for hans gjestfrihet, generøsitet, fantasi og sosiale intelligens.

Takk for alt, gode Svein!

Av Inghild Karlsen og Arvid Pettersen