Roald Kyllingstad: Påske, 1966. Olje på lerret

Påske var Roald Kyllingstads debutverk på Vestlandsutstillingen i 1967. Som en hvis interesse for maleriet er særlig preget av dets indre prosesser, potensialet i pigmentet, penselen, flaten og de forholdene som disse sammen kan skape på lerretet – et autonomt felt som i siste hånd bare viser til seg selv. Kyllingstads formalisme bygger på en påstand om at formen er sitt eget innhold. Tittelen på dette verket kan med utgangspunkt i dette fremstå påfallende. «Påske» påkaller fremfor alt et bilde av et tema, hva teoretikeren og kritikeren Clement Greenberg ville kalt et «litterært innhold» eller «emne» - nettopp hva sistnevnte anså som det abstrakte maleriets største fiende. Å overføre skriftlige eller litterære forelegg til maleriets renhets- og renselsesprosjekt – å tømme mediet for alt som ikke er maleri – var å forurense dets mulighet til selvdefinering og identitet. I Kyllingstads bilde drar vi ikke kjensel på noe slikt innhold, men tittelen sender oss likevel på leting; den spiller aktiv på spenningen mellom ord og bilde. Slik Cy Twombly ofte døpte de i hovedsak abstrakte, strek-drevne bildene sine med titler fra den gresk-romerske myteverden – en myteverden som i beste fall var assosiativ. I overgangene mellom de halvkubistiske feltene i Kyllingstads maleri kan vi forsøke å syntetisere merkene sammen til figurative markører, men vi er prisgitt malerimediets egne regler i dette betraktningsarbeide, vi ser på maleriets premisser. Samtidig gir flaten en intens følelse av at vi observerer på noe vei inn i eksistens, form i ferd med å finne sin, vel, form. Som er maleriet bare underveis, som handler det nettopp om prosess som sådan.

Kyllingstad tilhører samtidig et segment i norsk billedkunst som ikke lenger opplevde forpliktelsen til maleriet som selvsagt, og han har utført vesentlig i arbeid – ikke minst figurativt – i en rekke andre medier. Akryl, blyant og pastell skiller seg særlig ut. Likevel blir Påske et signalverk nettopp i egenskap av å representere en problematikk som Kyllingstad skulle ta i helt andre retninger.