Kazimir Malevich: «Svart kvadrat», 1915. Olje på lerret

Det var ikke bare kunstnergruppen Der Blaue Reiter og maleren Wassily Kandinsky som mente at det materielle kunstverket sto i dialog med en immateriell, oversanselig og spirituell virkelighet. Det abstrakte maleriet var et som fra begynnelsen trakk slik filosofisk og kvasi-religiøs spekulasjon til seg. Tenkningens form og maleriets form ble på ulike vis forstått som parallelle fenomener. En annen slik samtidig retning var Suprematismen; Suprematisme er et begrep som oppstod i og rundt kunstneren Kazimir Malevichs arbeid. Suprematisme bygget sin poetikk rundt den grunnleggende geometrien; man hadde noe av grunnlaget som Paul Cézanne hadde etablert, men dyttet det ut av verden og inn i maleriet selv.

Den rene estetiske emosjonens forrang

Også her sto følelsen i førersetet. Suprematisme viste til den rene estetiske emosjonens supramitet, altså forrang og status, over den visuelle forpliktelsen til virkeligheten. Ukrainske Kazimir Malevich utviklet fra 1913 en visjon om et kunstbegrep løsrevet fra alle eksisterende samfunns- og livsregler. Med andre kunstnere som Olga Rozanova og Nina Genke-Meller, definerte Malevich rammeverket for Ukrainas første avantgardistiske kunstbevegelse.

Typisk for det abstrakte maleriet er et sterkt intellektuelt aspekt. Generelt omtales ofte abstrakt kunst som mer intellektuell enn den figurative. En ganske upresis, om ikke feilaktig beskrivelse. Men den er mer intellektuell på den måten at den ofte står i et intimt forhold med teoretiske og filosofiske premisser. Filosofi, litteratur, og representasjon står ofte tett på kontekster hvor en abstrakt estetikk utvikles. Vi så det med Helga av Klint og teosofi, Mondrian og neoplastisisme och Malevich och suprematisme.

I sammenheng med å skaffe PR for gruppen skapte de magasinet Supremus, som nettopp fikk bidrag av kunstnere og filosofer. Den ble dog kortlevd i møte med 1917 og den russiske revolusjonen.

Malevich hadde nær kontakt med Wassily Kandinsky og gruppen Der Blaue Reiter og fra formeksperimentene i denne bevegelsen slipte Malevich ned en terminologi av basal geometri. I 1927 presenterte han ideene sine i tekst gjennom en utgivelse som ble formidlet via Bauhaus-systemet, som Bauhaus Bok No. 11:

“For suprematisten er de visuelle fenomenene i den objektive verden i seg selv meningsløse; det vesentlige er følelsen som sådan, helt uavhengig av miljøet den fremkalles i.”

I 0.10-utstillingen i 1915 stilte ut Malevich Black Square, en av kunsthistoriens kanoniske øyeblikk, sammen med Duchamps pissoar i 1917. Malevich kuraterte verkets plassering i lokalet til å sammenfalle med stedet man i russisk-ortodokse hjem plasserer ikonet. De metafysiske referansene lå dermed under utstillingen som en assosiasjon. Med dette verket ville Malevich bryte seg fri fra kunstverkets fangenskap i den objektive verden. I egne øyne var dette maleriet hva han kalte «maleriets nullpunkt». Man kunne sette et før og etter dette bildet, slik man satte et før og etter Kristus. Han mente at kunsthistorien var endret for alltid og han nølte ikke med å si det selv og si det høyt. Malevich var sin egen PR-maskin og skal etter sigende blitt så eksaltert av sin kunstneriske oppdagelse at han ikke sov eller spiste på en uke.

Den sorte firkanten hadde alle muligheter i seg, mente Malevich. Den har blitt tolket som symbolet på menneskelig kreativitet over naturens prosesser. Malevich anså det supreme kunstverket som det som hadde frigjort seg totalt og absolutt fra det mimetiske. Et rent maleri.