En utstilling vi gjerne skulle ha sett
Og fjorden der nede blir ved å gå videre mot havet, og blandes med alle verdens vann. Sjelden kommer man over så fine utstillingstitler som denne hentet fra Renæssance, en novelle av Hans E. Kinck. Men, hvilke kunstnere bidro og hva var det egentlig publikum fikk se i utstillingen som ble tatt ned den 25. april i år?
Betydelige kunstnerskap foldet seg ut
Ingrid Book & Carina Hedén, Per Christian Brown, Thorbjørn Sørensen, Hege Nyborg og Helene Sommer har de to siste årene reist rundt i Hardanger. I teksten som følger utstillingen heter det, blant annet: «Dei [kunstnerne] har sett gjennom samlingane etter bilethoggar Ingebrigt Vik og botanikar Johan Havaas, lest seg opp på rapportar og litteratur og tolmodig granska vokstrar og landskap, vitskap og folkloristikk. Det ikoniske og politiske ved landskapet i Hardanger var tidleg tilstade i nasjonsbygginga, og ideen om kven vi er og korleis me forvaltar arva, er ikkje ferdig snakka. Heller ikkje her. Kva ser me der me ferdas og kva for forteljingar skapar me ut av det me ser?»
Maleri, tegning, fotografi, video og installasjon
Gjennom bruk av forskjellige medier ga utstillingen, ifølge utstillingsteksten, ulike innfallsvinkler til spørsmålet om hva Hardanger er i dag og hva et landskap som dette [landskapet i Hardanger] forteller oss om identitet, historie, vitenskap og vårt forhold til naturen.