Forsinket påskekrim – Kunstavisen

Når verden er truende og ugjestmild, kan man velge mellom to ulike strategier for å beskytte seg selv. Begge kommer til uttrykk i Anna Sofie Mathiasens utstilling Pitch på Galleri K i Oslo.

Enten kan man, som de ulike kvinnefigurene som står skeptisk i døråpningen og stirrer usikkert mot betrakteren, trekke seg tilbake og forsøke å stenge verden ute. Eller så kan man, som pingvinene – og joggerne! – søke seg til en stor flokk; søke trygghet i fellesskapet, og på den måten klare seg under nesten umulige forhold.

Et løftet blikk

Begge strategiene har fordeler. Innerst i en pingvinkoloni kan temperaturen bli behagelige 21 grader. Og når ytterdøren er låst og gardinene er trukket for, er det godt å sitte i sofaen. Helt til noen plutselig ringer på.

Hovedinntrykket mitt av Mathiasens kunstneriske prosjekt er at det preges av et ung voksen-aktig ønske om å ikke gjøre ting altfor seriøst, samtidig som barndommen er en viktig referanse og et kunstnerisk omdreiningspunkt.

I utstillingen Folly, vist i 2023 på Overgaden i København og i 2024 på Nitja kunstsenter i Lillestrøm, laget hun et slags kunstnerisk speilbilde av en hage hun tilbragte mye tid i som barn, med blant annet en grussti som gikk gjennom lokalet og med malerier av blomster hengt opp på espalier. Men denne gangen virker det selvbiografiske å ta mindre plass. Blikket har løftet seg.

Oslo

Pitch

Anna Sofie Mathiasen

Galleri K

Utstillingen står til 3. mai

Forsinket påskemysterium

Mathiasens verk er alle malt med vannmaling på papir. De har noe skjørt ved seg. Kun noen få av verkene er innrammet, de fleste henger bare rett på veggen, nesten som barnetegninger på et kontor.

Grunnstemningen i utstillingen er tung. Det er en sterk følelse av at noe er galt. Hva er det kvinneskikkelsene i døråpningene ser?

Det er det forsinkede påskemysteriet Mathiasen liksom ber oss om å løse.

Seriemaraton

Utstillingen består av ulike serier, som alle innledes av en forskremt dame i en døråpning, som liksom titter inn i ulike små univers. En dame åpner en grønn dør, og den påfølgende serien viser utsnitt fra ulike landskap, alle i grønt.

En dame i gyldengul kjole åpner en blå dør. Den påfølgende serien går gjennom en syklus som henter inn det blå og det gule: Fra en gylden soloppgang, til en blokk som våkner til live om morgenen, via høylys dag, til solnedgang og et ensomt rådyr, plassert slik at det er rettet mot det siste bildet hvor en skogbrann lyser opp himmelen. Apokalyptiske greier.

Geometri og fremskritt

Flere av verkene er preget av geometri. Noe minner om Leonard Rickhards skjematiske fremstillinger. Det geometriske impliserer orden, plan og fremskritt. I en serie med båtsluser peker tematikken i retning naturen og hvordan mennesker har lagt til rette for at den skal passe våre behov.

Når båtene er høyere oppe i bildet enn menneskene, understrekes det unaturlige og ubalanserte, ja fremmedgjørende, ved hele opplegget.

Fra mental til global helse

Mens Mathiasen tidligere har tematisert mental helse gjennom referanser blant annet til selvbiografi og barndom, skinner en dypere omsorg gjennom her. En omsorg som ikke bare gjelder individene og hvordan de (vi) takler dette livet, men også en omsorg for planeten sett under ett.

En kunstutstilling er ikke en melkekartong-påskekrim, heldigvis, så det er ikke noe entydig svar på hva det er som gjør dør-damene så forskremte. Men et tydelig hint finnes der utstillingen begynner.

En kvinneskikkelse står i døråpningen, men det er ingen påfølgende serie. Ved siden av henger bare et speil.

Anna Sofie Mathiasen

Anna Sofie Mathiasen (f. 1995, København, bor og arbeider i Oslo) har en mastergrad fra Kunstakademiet i Oslo fra 2020. Med animasjon og tegning som grunnlag utvikler hun tverrmediale og montasje-baserte fortellinger, i form av installasjon, tegning, collage, skulptur og video. Mathiasen har hatt separatutstillinger ved blant annet Nitja (Lillestrøm), O-Overgaden (København), BO - Billedkunstnerne i Oslo og Guttorm Guttormsgaards arkiv (Blaker). Hun har også deltatt på utstillinger ved blant annet Kunstnernes Hus (Oslo) og Instituto Valenciano de Arte Moderno (Valencia).