fbpx Ane Mette Hol: Drawing Literature OSL contemporary

Meta-bokstavelig talt

Drawing Literature er både en bok med tegninger og tegninger av en bok. Ane Mette Hol: Drawing Literature p. 1, 2020, penn, blyant og fargeblyant © Ane Mette Hol/BONO Courtesy OSL contemporary & Ane Mette Hol. Foto: Øystein Thorvaldsen
Ane Mette Hols Drawing Literature viser konseptuell presisjon og nøysomt tegnehåndverk. Samtidig blir bokstaveligheten i tilnærmingen tidvis insisterende og overforklarende.

Ane Mette Hol: Drawing Literature
OSL contemporary, Oslo
Står til 14. november 2020

Allerede tittelen på Ane Mette Hols utstilling på Frogner-galleriet OSL contemporary signaliserer at det er ganske fiffige greier på gang. «Drawing Literature» kan direkte oversatt bety to ting, alt ettersom «tegning» forstås som verb eller substantiv. Følgelig kan det dreie seg om en handling, som i «tegner litteratur», eller «å tegne litteratur». Eller det kan også leses rett fram, som en lakonisk stadfesting av forelagte fakta: Tegning. Litteratur. 

 

Presentasjonen på OSL contemporary er både en utstilling og en lansering av boka Drawing Literature, utgitt på Hatje Cantz forlag. Ane Mette Hol: Drawing Literature, 2020, bookcover © Ane Mette Hol/BONO  Courtesy OSL contemporary & Ane Mette Hol. Foto: Øystein Thorvaldsen

Mangetydig utstillingstittel

Den som kjenner Hols kunstneriske arbeid blir neppe overrasket over at tittelen byr på både dobbel og trippel bunn. Ei heller at det igjen handler om forholdet mellom kopi og original; mellom det unike og håndlagde objektet versus det mekanisk framstilte og masseproduserte. 

Samtidig er tittelen kort og godt det utstillingen på OSL inneholder. Drawing Literature er både en bok og en serie tegninger. Tegningene er omhyggelig presise gjengivelser av 24 av bokas drøyt hundre sider, jevnt fordelt innimellom skrevne essay og verk- og installasjonsfotografier fra tidligere utstillinger. Sidetallet i boka er med i hver tittel: Drawing Literature p. 1, Drawing Literature p. 43 og så videre. Det man ser bak glass og ramme langs veggene er altså originalversjonene av de angitte sidene i boka. På de samme boksidene er så reproduksjonene av tegningene vi ser på veggen. 

Ane Mette Hols spill med simulakrum handler i økende grad om produksjon og formidling innenfor selve kunstinstitusjonen. Ane Mette Hol: Drawing Literature p. 61, 2020, penn, blyant og fargeblyant © Ane Mette Hol/BONO  Courtesy OSL contemporary & Ane Mette Hol. Foto: Øystein Thorvaldsen

Konseptuell presisjon

Denne kretsgangen mellom bok og bilde viser en ambisjon om konseptuell presisjon i tillegg til det nøysomme tegne-håndverket, som også, etter hvert, har blitt velkjent Hol-materie. Der produksjonen i starten i stor grad hvilte på evnen til illusjonistisk imitasjon av trivielle objekter – gjerne avfall og skrot – har Hols spill med simulakrum i økende grad næret seg av framtredelsen av produksjon og formidling innenfor selve kunstinstitusjonen. 

Bokas dokumentasjon av Hols tidligere arbeid byr på flere høydepunkter: Fra krittstøvet som restmateriale over gulvet etter å ha tegnet Momentum-biennalens hvite utstillingsvegger, vel, hvite (After the Dust Settles, 2012) til de velkjente, hyperrealistiske imitasjonene av pakkepapir, fraktbokser og Xerox-print – alt i tegnet form.

Kretsgangen mellom bok og bilde viser en ambisjon om konseptuell presisjon i tillegg til det nøysomme tegne-håndverket. Installation view, OSL Contemporary Ane Mette Hol: Drawing Literature. Courtesy OSL contemporary & Ane Mette Hol. Foto: Øystein Thorvaldsen

Klassikermateriale

Denne omgangen med kunstens og arbeidets infrastruktur blir særlig potent og treffsikker der meta-referansene til eget prosjekt er mest tydelig. I avtegningen av en kopimaskin-kopi av et bokoppslag med appropriasjonskunstneren Sherrie Levines kjente avfotografering av et fotografi av Walker Evans, når ping-pong-spillet med original, kopi, og kopi av kopi nær absurde høyder. Likeså er Hols versjon av omslaget til kunsthistorie-autoriteten E. H. Gombrichs Art and Illusion klassikermateriale, og så tongue-in-cheek som det vel går an. At ulike versjoner av målebånd har det med å dukke opp i ulike former – som tegning, tegnet skulptur og tegnet 16 mm film – kan heller ikke være tilfeldig. Muligens viser målebåndene til arbeidsprosessens millimeterpresisjon og petimeter-avhengige grundighet.

Det er en bokstavelighet i meta-referansene som gjør Drawing Literature til en både underfundig erfaring og næring for tankearbeid. Samtidig blir understrekningen av de konseptuelle poengene innimellom insisterende og overforklarende på en måte som gjør at man jo må spørre seg hva som er den dypere hensikten. 

Nerven i prosaisk skrift

Utstillingen og bokas umiddelbart mest talende arbeid – det som kommer nærmest tittelen – Drawing Literature p. 84, er Hols avtegning av en hel side av ett av essayene til boka, nøyaktig ned til minste komma. Tegningen er altså både original på veggen, og reprodusert som en av tekstsidene i nevnte essay på side 84 i boka. At også dette ellers velformulerte essayet (Of Technique & Consequence av Erlend Hammer) for en stor del handler om ideen om å skrive om igjen et av forfatterens tidligere essay om samme kunstner, blir i meste meta-laget. 

Det er avtegningene av bokproduksjonens mer prosaiske skrift – innholdsfortegnelse og bildetekster – som gir størst tyngde til Hols fintegnede tilnærming. At originaltegningene også inkluderer trykkeprosessens råtekst, som fargestriper og skjæremerker, gir Drawing Literature en både manisk og tørrvittig nerve som åpner for en mer eksistensialistisk dimensjon.

Stikkord