Vil stoppe salg av «Tromsøs svar på Kunstnernes Hus»

Tromsø kommune må gjennomføre store budsjettkutt. Det går også utover kunst- og kultursektoren.

I august havnet Tromsø kommune på regjeringens såkalte ROBEK-liste (Register om betinget godkjenning og kontroll) etter store økonomiske underskudd over flere år. I 2024 var underskuddet på 271 millioner kroner. I 2025 var underskuddet 66 millioner.

Formannskapet skal nå behandle et forslag fra opposisjonen om å selge hele eller deler av Muségata 2, hvor Tromsø Kunstforening har holdt til siden 1981.

Bygget fra 1894 er et av Tromsøs mest ikoniske. Ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) har omtalt huset som «Tromsøs viktigste bygg».

Nå er fremtiden usikker.

Byggets fremtid skulle egentlig avgjøres i et møte 29. september.

Nå er det klart at saken skal behandles i MIKS-utvalget (Miljø-, idretts-, kultur- og samfunnsutvikling) før den skal opp i Formannskapet.

Nøyaktig når er ikke endelig bestemt.

Vil vente på ny kulturarenastrategi

I et innlegg på nettstedet Nordnorsk debatt har et samlet styre ved Tromsø Kunstforening tatt til orde for at politikerne bør ta stilling til salg først på et senere tidspunkt, og da inkludere en troverdig langsiktig plan for Tromsø Kunstforening og resten av det visuelle kunstfeltet i byen.

Også Kunstkritikk har omtalt saken.

Kunstnerisk- og daglig leder ved Tromsø Kunstforening, Camilla Fagerli påpeker at et salg er vanskelig å reversere. Hun oppfordrer kommunen til å undersøke om det finnes flere muligheter, før kommunen gir fra seg kontrollen over bygget.

– Regjeringen arbeider akkurat nå med en kulturarenastrategi som ser på mange av de samme utfordringene vi står i: eksisterende kulturbygg med rehabiliteringsbehov, finansiering og samarbeid mellom stat, fylke og kommune, sier Fagerli til Kunstavisen.

Et bygg med store kvaliteter

Kulturarenastrategien skal blant annet se på hvordan eksisterende kulturbygg kan brukes og tas bedre vare på, hvordan finansieringen kan bli mer forutsigbar og hvordan stat, fylke, kommune og andre kan samarbeide.

Muségata 2 er et godt eksempel på problemet regjeringen nå prøver å finne løsninger på, mener Fagerli.

– Vi har et eksisterende kulturbygg med store kvaliteter, men også et omfattende rehabiliteringsbehov. Kommunen har allerede investert betydelige ressurser i skisseprosjekt og påbegynt rehabilitering, samtidig som kostnadene har blitt større enn først antatt.

– Vi vet selvfølgelig ikke om dette kan gi en konkret løsning for Muségata 2. Men når staten akkurat nå spør kommunene hvilke hindringer de møter og hvilke løsninger som trengs, synes vi at vi bør bruke anledningen til å legge denne saken på bordet – ikke selge bygget før mulighetene er undersøkt.

UiT mulig ny eier

Universitetet i Tromsø har tidligere vært interessert i å ta over bygget.

– Samtidig vet vi fortsatt ganske lite om hva UiT faktisk ønsker å bruke Muségata 2 til, sier hun.

– Vi har sagt at en forutsetning for at vi skal kunne ta stilling til den saken, er at vi får i gang en ordentlig dialog mellom kommunen, universitetets ledelse, deres framtidige brukere og oss. Det er vanskelig å ta stilling til en type samdrift som ingen ennå vet hva er, sier Fagerli.

De siste årene har Tromsø Kunstforening holdt til i det nedlagte Hvilhaug sykehjem, på grunn av det pågående vedlikeholdsholdsarbeidet i Muségata 2.

Nå vil kommunen også vurdere salg av disse sykehjemmet. Det gjør behovet for en langsiktig plan «ganske tydelig», mener Fagerli.

«Akselerende, skyhøy og økende»

Tromsø kommunes gjeld beskrives som «akselererende, skyhøy og økende».

Nå dras det i nødbremsen. Av 40 planlagte kutt, skal 16 gjøres innen kultur og idrettssektoren, noe som utgjør 234 millioner av 332,3 millioner.

– Vi skjønner at kommunen står i en krevende situasjon, sier Fagerli, men understreker at det også handler om de kulturpolitiske konsekvensene.

– Spørsmålet er ikke bare hva det koster å fortsette. Det er også hva man gir fra seg dersom man selger.

Støtter salg

Line Fusdahl (H), gruppenestleder for Høyre, og representant i kommunestyret, støtter et salg. Hun sier at tilstanden til Muségata 2 først og fremst er trist.

– Jeg blir bare trist når jeg går forbi der, sier Fusdahl om det forfalne praktbygget.

Høyre har foreslått salg ved flere anledninger de siste årene.

– Primært ønsker vi å selge for at det skal komme inn en eier som kan ta vare på bygget, sier hun.

– Viktig for Tromsøs historie

I Høyres partiprogram for perioden 2025-29, står det at de «(…) vil ivareta nasjonalt viktige kulturbygg og bidra til at viktige satsninger på og rehabiliteringsprosjekter av kulturbygg i hele landet kan gjennomføres».

Fusdahl mener et salg er i tråd med partiprogrammet når situasjonen er så dramatisk som den er.

– Den økonomiske situasjonen som Tromsø er i, og har stått i gjennom flere år, gjør at man ikke har vært i stand til å ta vare på bygg. Alfheim svømmehall står og forfaller. Der har kommunestyret vedtatt at man skal selge for å få noen inn som kan ta vare på bygget. Begge disse byggene er viktige for Tromsø sin historie, sier Fusdahl.

– En av de viktigste dynamoene i Tromsø

Stina Högkvist er direktør ved Nordnorsk Kunstmuseum. Hun er sterkt imot et salg av Muségata 2 og sammenligner det med at Kunstnernes Hus i Oslo skulle ha blitt solgt.

– Dette er kunstnernes hus, det er de som reddet bygget fra å bli en parkeringsplass, sier hun, med henvisning til historien.

Högkvist beskriver TKF som «en av de viktigste dynamoene» for kunst og det å tiltrekke seg folk i Tromsø, sammen med Kunstakademiet og Nordnorsk kunstmuseum.

– Tromsø ser dessverre ikke hva de har, hvor viktige kunstforeningen er ikke bare i Tromsø; de jobber på et høyt nivå som også legges merke til i resten av Norge, mener Högkvist.

Viktig for beredskapen

Högkvist mener at ting tyder på at man ser på kunst som en ren utgiftspost, uten at man også tar med i beregningen at man får noe tilbake – for eksempel ved at folk blir værende i landsdelen etter endt utdanning ved Kunstakademiet.

– For at man skal ha et liv etter Kunstakademiet her oppe, så er er det viktig at man har institusjoner hvor man kan jobbe, undervise, lære faget. Der har Tromsø Kunstforening en viktig rolle, sier Högkvist.

Og kanskje har kunst og kultur en spesielt viktig rolle i nord.

– Slik jeg ser det er kunst og kultur en del av beredskap, og er det et sted det er viktig med beredskap, så er det Nord-Norge.

Høyre-politiker: – Må prioritere

Fusdahl og Høyre peker på at kommunen er helt nødt til å prioritere. Selv en eventuell statlig støtte ikke vil være nok til å redde Muségata 2 i nåværende form.

– Staten krever ganske store egenandeler. Når kommunen skal sette alt opp mot hverandre, må man prioritere, og man kan ikke si ja til alt. Man har sagt ja til alt litt for lenge, derfor er Tromsø kommune der man er, sier Fusdahl.

Hun mener at Tromsø kunstforening kan overleve en flytting.

– Jeg tenker at Tromsø kommune har en kommunedelplan for kultur som er ganske tydelig, men det betyr ikke at det nødvendigvis skal være i Muségata 2 det skal være en kunsthall i Tromsø. Men at man skal ha visningssteder for samtidskunst, det er ikke Tromsø Høyre imot.

Taksert til ti millioner

Muségata 2 og tomta den står på er tidligere taksert til ti millioner kroner. Den lave taksten skyldes et stort vedlikeholdsbehov, blant annet som følge av at store mengder fugleekskrementer har tæret på det gamle bygget.

Fusdahl nevner 13 millioner.

– Det er ikke mye, men å ta vare på bygget er det viktigste. 13 millioner kommer godt med, men det er ikke det viktige, det viktige er bygget, sier hun.

Vil ikke kommentere

Ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) ønsker ikke å kommentere saken overfor Kunstavisen på nåværende tidspunkt.

– Dette må vi komme tilbake til når vi får saken til behandling og har hatt mulighet til å sette oss inn i saksframlegget, skriver politisk rådgiver Vetle Bo Saga til Kunstavisen i en epost.