– Vi prøver å skape en virkelig utopi

Lørdag 5. september åpnet den skeive kunstfestivalen Open Out på Tromsø Kunstforening. I løpet av en uke byr festivalen på et mangfoldig program med utstilling, performance, workshops og sammenkomster. Med tittelen «Dreaming in the Dark» utforsker årets utgave utfordringer og muligheter ved vår tids sosiale og politiske klima.

– Mye i verden føles veldig mørkt akkurat nå, både politisk og når det gjelder skeives rettigheter. Men paradoksalt nok kan mørket også være et sted for hvile og tilbaketrekning, sier festivalsjef Marion Bouvier til Kunstavisen.

Med det inviteres både kunstnere og publikum til å se mørket som et sted for forvisning av skeive og minoriteter, men også som et sted for vekst og nye idéer.

– Vi ønsker å stille spørsmålet: Hva drømmer du om i mørket? Hva kan vokse frem i denne verden – og i en mer utopisk verden? Det er det vi prøver å skape under Open Out, en veldig virkelig utopi.

Basert på fellesskap

Bouvier etablerte festivalen i 2017 sammen med billedkunstner Camilla Nicolaisen, og den første mønstringen ble gjennomført i 2018. Initiativet sprang ut av tre behov; synlighet for skeive perspektiver, en profesjonell arena for skeive kunstnere, og internasjonal utveksling.

– Vi manglet et skeivt møtested. Det fantes ikke, og finnes fortsatt ikke, et permanent skeivt sted i Tromsø – ikke minst mangler det for profesjonelle kunstnere, sier Bouvier.

Med et beskjedent budsjett på 20 000 kroner ble initiativet allerede fra starten av avhengig av hjelp fra venner og kjente.

– Det var så utmattende, men også så umiddelbart god respons. Både kunstnere og publikum sa at dette var noe de hadde savnet, og et fellesskap de hadde drømt om å skape.

På The Ravishing Beauty Salon (av Karin Keisu og Josse Thuresson) kan publikum fikse sitt eget eller hverandres hår, negler og sminke. Foto: Open Out

Vil ikke bli en institusjon

Gjennom årene har budsjettet vokst, slik at Open Out kan dekke honorar for temaet bak og kunstnerne som deltar, samt reise, opphold, mat og transport. Til årets utlysning kom det inn over 700 søknader fra kunstnere i hele verden – en rekord.

– Det som ikke har forandret seg, er festivalens verdier og den kollektive gjør-det-selv-ånden. Vi har ikke et strengt hierarki, og vi jobber sammen for å sørge for at dette er et trygt og inkluderende rom hvor du kan være deg selv, hvem enn du er, og hvor det vises god kunst.

– Ønsker du at Open Out skal bli en institusjon?

– Nei, absolutt ikke. Jo større og jo mer institusjonalisert noe blir, jo mindre fritt blir det. Jeg har sett mange initiativer, også skeive, som med mer penger og flere stillinger endte opp i intern strid og maktkamper, eller som måtte tilpasse programmet og endre verdiene til å passe med støtteordningers formål.

Tromsø Kunstforening har vært vertskap for Open Out de siste tre årene, i deres midlertidige lokaler i et tidligere sykehjem. Foto: Open Out

– En boks å krysse av

Likevel er mangelen på stabilitet krevende, særlig ettersom både Bouvier og resten av teamet balanserer flere jobber. I år var budsjettet så lavt at de vurderte å avlyse festivalen. En av de største utfordringene Bouvier peker på er hvordan skeive prosjekter blir vurdert av de som bevilger penger.

– Vi er nå en «gammel» festival, og i år har vi erfart å bli nedprioritert. Jeg forstår at det ikke er personlig, fordi det er begrenset med midler. Men det er problematisk at det skal være så mye konkurranse for å realisere noe som Open Out, hvor gratis tilgang til profesjonell kunst er et viktig prinsipp.

Hun ønsker at Open Out heller skal bli sett på som en viktig arena for kunstproduksjon og et sosialt prosjekt i nord – et prosjekt som trenger stabil finansiering.

– Skeive prosjekter og initiativer blir noen ganger sett på som en boks å krysse av. Ett år er det kult og viktig – for eksempel under Skeivt kulturår i 2022. Da var det ekstra penger. Året etter var det plutselig ikke så viktig lenger. Men for oss er skeive prosjekter i front hver eneste dag. Vi slutter ikke å være skeive fordi det ikke er trendy, og problemet med synlighet og representasjon går ikke bort selv om det ikke er et spesielt år.