Ny kunstpris importerer britisk modell for talentutvikling

Den første utgaven av Liberty Art Award Oslo fant sted i Libertys lokaler ved Oslo rådhus, etter et ettårig program i samarbeid med Kunsthøgskolen i Oslo. Fem nyutdannede kunstnere – Iris T. Korsnes, Linn Svensson og Jenny Hamrell fra medium- og materialbasert kunst, samt Doina Kvalvik og Success Chijikoke Kelechi fra design – ble i fjor valgt ut til å delta.

Siden september har kunstnerne vist sine arbeider i Libertys kontorlokaler ved Oslo rådhus. Parallelt har de deltatt i et talentprogram med veiledning fra det London-baserte kunstkonsulentbyrået Parker Harris. Programmet inkluderer utstillingsproduksjon, porteføljearbeid og formidling rettet mot et kommersielt kunstfelt.

– Det er en profesjonalisering du ikke får på skolen, sier Daniel Unstad, leder for Liberty Nordic.

En erfaring rikere

Hovedprisen, Liberty Art Award Oslo 2025, gikk til Iris T. Korsnes. Juryen trakk frem hennes arbeid med tekstil og installasjon, hvor hun utforsker familie, fellesskap og sosiale strukturer.

– Jeg kommer fra en stor, kvinnedominert familie som er opptatt av tekstil og håndarbeid. Jeg gjorde opprør og skulle i hvert fall ikke drive med sånne kjerringgreier, så jeg tegnet. Men av en eller annen merkelig grunn så innhenter arven deg, sier Korsnes, som har laget quilter og kollografier av morens og bestemorens tekstiler.

Prisen innebærer reise og opphold til kunstmessen Frieze i London i oktober. Der skal Korsnes presentere sitt kunstnerskap for et internasjonalt nettverk av kuratorer og gallerister.

– Da jeg søkte var jeg ferdig student uten sikkerhetsnett og tenkte: «Hvor skal jeg hen?» Dette har vært en måte å bygge praksis på, sier hun.

Tekstilarbeider av Iris Korsnes på Libertys lokaler. Kollografen Venter på at dagene skal gå I (t.v.) portretterer bestemorens hender. Til høyre, quiltene Antropomorfisme (Landskap) I og II. Foto: Øystein Torvaldsen.

People’s Choice Award, med et stipend på 10 000 kroner, gikk til Linn Svensson, basert på stemmer fra Libertys rundt 50 000 ansatte globalt.

– Jeg føler vi tilhører veldig forskjellig profesjonelle kulturer, hvor vi begge er ganske eksotiske for hverandre. Så prøver vi å møtes i midten, hvor vi skjønner at vi er annerledes og har tatt forskjellige valg i livet. Det er en respektfull nysgjerrighet, sier Svensson, som viser en serie broderier av menn i dress.

Som en del av programmet har kunstnerne presentert arbeidene sine for de ansatte ved Oslo-kontoret. Under prisutdelingen forteller en ansatt hva utstillingen har betydd for han:

– Når jeg er på jobb er jeg «kontor-Lars», men når jeg ser på kunsten blir jeg «privat-Lars». I livet bærer vi jo så mange hatter, men kunsten har liksom ingen hatt.

Linn Svensson, Men In Office Landscape (2026) på 35,5x30,5cm er blant arbeidene som fant veien til Libertys kontorlokaler. © BONO/Linn Svensson

Svensson beskriver deltakelsen som én av flere erfaringer i en tidlig fase av kunstnerskapet.

– Nå må jeg selv finne ut hvordan jeg vil utvikle praksisen min og hvilke premisser jeg vil jobbe innenfor.

Også Korsnes understreker betydningen av å prøve ut nye sammenhenger, til tross for ambivalens til det kommersielle aspektet.

– Det er som moren min pleide å si: «Du må smake før du kan si at du ikke liker det».

Privat versus offentlig

Etableringen av prisen berører en større diskusjon i norsk kunstliv – balansen mellom offentlig finansiering og private initiativ. Modellen til Liberty Art Award er hentet fra London, som har et mer markedsorientert kunstfelt.

– Kunstfeltet har godt av å koble seg på andre aktører som vil bidra, også private, sier Merete Hovdenak.

Som daglig leder for Kunstsentrene i Norge, har Hovdenak god kjennskap til det offentlig finansierte kunstfeltet. Hun peker på at skepsisen mot private aktører må forstås i lys av kunstens behov for autonomi.

– Liberty er et amerikansk-eid selskap og vi har opplevd motstand der fra Kunstakademiets side – forståelig nok. Det handler om en holdning til at kunsten skal være fri, ikke koblet til logo eller marked. Men hvis man ser etter, så er jo også den norske offentlige støtten rene oljepenger. Skitnere penger skal du se lenge etter, sier Hovdenak.

På spørsmål om den nevnte motstanden svarer rektor ved KHiO, Marianne Skjulhaug, at Liberty har vært tydelige i sine vilkår.

– KHiO har full tillit til at studentene våre kan gjøre sine vurderinger om de ønsker å delta, sier hun.

Daniel Unstad fremhever på sin side økonomiske realiteter i sektoren:

– Pengesummene kunstskolene fikk for ti år siden er lavere i dag, og vil bli enda lavere fremover. Jeg mener at vi gjør noe godt for kunsten. All ære til deg hvis du bare ønsker å lage kunst og ikke selge den, men jeg tror de fleste ønsker å kunne leve av kunsten. Det er vårt program en del av, sier han. 

Neste utgave av Liberty Art Award Oslo planlegges som et toårig program. Søknadsportalen åpner medio april 2026 for årets avgangsstudenter på master ved KHiO. Neste prisutdeling vil finne sted i 2028, koordinert med satsningen i London.