Kunstbok Oslo inviterer gjesteland for første gang

14. og 15. november går den tredje utgaven av messen Kunstbok Oslo av stabelen på Nasjonalbiblioteket.

Fjorårets utgave, som fant sted på Kunstnernes hus, tiltrakk seg et publikum på rundt 4000 personer, forteller daglig leder Tanja Eli Sæter til Kunstavisen.

Dermed oppsto også et luksusproblem man ikke var forberedt på.

– Med det publikumstrykket ble lokalene for små. Vi fikk noen flaskehalser som var uheldige for kunstnere og publikum, og vi hadde ikke tenkt på at det kunne bli for trangt i første etasje.

Håper å nå et bredt litteraturpublikum

Messen håper å fortsette trenden fra de to første årene. I 2024 solgte utstillerne kunstbøker for 122 000 kroner på ti timer. I 2025 var summen 285 000.

Når messen i år flyttes over til Nasjonalbiblioteket håper Sæter at kunstbokfeltet kan nå det brede litteratur- og bibliotekspublikummet også.

– Interessen for litteratur er stor i Norge og mange av de som vandrer opp og ned bokhandel- og bibliotekshyller, håper vi også finner veien til Kunstbok Oslo. Kunstboken blir ofte laget i små opplag og finner derfor ikke hele veien til bokhandelen. Mange kunst- og litteraturelskere går derfor glipp av skattene som presenteres av kunstnere og uavhengige forlag under messen, sier Sæter.

– Vi håper å kunne fortsette å bidra til å styrke både kunstnerøkonomien så vel som interessen for kunstboken og kunstnerlitteraturen ved å være en messe Oslos befolkning ser på som noe helt naturlig å besøke hvert år. November er en bra måned å arrangere fordi enkelte også handler julegavene sine på messen.

Island er årets gjesteland

Nytt av året er også et offisielt gjesteland. Først ut er Island. Sæter ser frem til å motta gjester fra sagaøya som bringer med seg et spennende utvalg kunstbøker. I etterkant reiser Kunstbok Oslo andre veien for å stille ut norske kunstbøker på Island. Årets samarbeidspartner er den kunstnerdrevne bokhandelen og utstillingsrommet Bòkombok i Reykjavik.

Det er ikke gitt at de vil fortsette med bare nordiske gjesteland.

– Gjesteland kan komme fra hele verden, vi har ingen begrensninger, men ønsker å vokse sakte med de erfaringene vi gjør oss og de midlene vi har, sier Sæter.

Årets messe er støttet av Kulturrådets støtteordning Norsk-islandsk kultursamarbeid. Kunstbok Oslo samarbeider også med ambassadene i begge land.

– Vi synes Island er et godt land også med tanke på språket og de interessante overlappingene som er der, sier Sæter.

Men:

– Vi ser at i land som preges av sensur klarer de små messene fortsatt å holde liv i seg og utgi bøker. Det er derfor godt mulig vi ser på land hvor sensuren er sterk og forsøker fange opp gjesteland derfra i fremtiden.

Nomadisk messe ... eller?

Den første utgaven av kunstbokmessen ble arrangert på UKS. Dermed skal messen innom sitt tredje sted på like mange år. Men det er ennå ikke bestemt om den nomadiske tilværelsen vil fortsette i årene som kommer.

– Timotheus Vermeulen og Nicholas Norton som jeg driver kunstbok Oslo sammen med, liker tanken på å forbli nomadiske, det gjør vi alle, da hvert sted bringer noe fint med seg. Samtidig er vi ikke fremmede for et fast sted hvis det passer som hånd i hanske. For 2027 har vi fått en fin forespørsel om å arrangere fra et teater og vi snakker med et museum, så vi får se hva det blir.

Antifascistiske fresker

Sæter trekker til slutt frem en kunstnerisk parallell mellom Kunstnernes hus og årets arrangørsted Nasjonalbiblioteket: Per Krohgs fresker, som man finner begge steder.

– På Nasjonalbiblioteket malte han verket Ragnarok. Han har malt kyborger som stiger opp av havet med marsjerende soldater i bakgrunnen – en protest mot fascismens frammarsj. Det føles betimelig å være på Nasjonalbiblioteket i den urolige tiden vi lever i nå.

PS: Kunstbok Oslo finner utstillere gjennom en open call via sine nettsider. Utstillere fra alle land kan søke.