Frykter for BOs fremtid

Billedkunstnerne i Oslo (BO) har siden 2015 holdt til i den ikoniske, gulmalte Anatomigården ved Christiania Torv. Men når den nåværende subsidierte leiekontrakten med kommunen og Kulturetaten går ut ved nyttår, må medlemsorganisasjonen med 401 medlemmer se seg om etter nytt hovedkontor og visningsrom.

Direktør Una Mathiesen Gjerde frykter for konsekvensene når et allerede presset budsjett må brukes til å dekke økt leie på det private markedet.

– Problemet er at BO befinner seg i en allerede prekær økonomisk situasjon, hvor våre driftsinntekter, det vil si støtten vi mottar som kan gå til lønn og leie, ikke følger den generelle prisutviklingen i samfunnet, sier Gjerde.

Støtte på stedet hvil

Arrangørstøtten BO mottar fra Kulturrådet, har stått på stedet hvil siden 2020. Mens driftstilskuddet fra Kulturetaten i Oslo kommune, reguleres på et svakere nivå enn KPI-indeksen, som speiler den generelle prisutviklingen i samfunnet..

For mens konsumprisindeksen ifølge SSB har økt 3,6 prosent i siste 12-måneders periode, ble Kulturetatens tilskudd kun økt med i underkant av 2,6 prosent fra 2025 til 2026.

Leder for arrangørutvalget for visuell kunst i Kulturrådet, Steffen Håndlykken, uttaler seg slik om den stillestående arrangørstøtten:

– Virksomhetstilskudd i Kulturrådet blir ikke årlig indeksregulert. Når fagutvalgene gir flerårige tilskudd, har de anledning til å vurdere beløpene for å dekke opp for prisvekst, men dette skjer ikke automatisk eller fast, sier han.

Håndlykken understreker at arrangørordningen for visuell kunst har svært begrensede midler til rådighet, mens både antall søkere og søknadsbeløp øker.

– Ordningen skal ikke bare ivareta forutsigbarhet og stabilitet for de som har vært inne på ordningen lenge, den skal også støtte opp under utvikling og nye initiativer. Denne balanseøvelsen krever dessverre harde prioriteringer, sier han.

Kan måtte gi avkall på visningsrommet

For BO kan konsekvensene av flytting bli store.

– Per dags dato har ikke BO økonomi til å leie tilsvarende lokaler på det private markedet. Verken jeg eller styret har gitt opp håpet om at vi kan finne en løsning, men i ytterste konsekvens vil det være mulig at vi må gi avkall på visningsrommet, sier Gjerde.

BO-direktør Una Mathiesen Gjerde i et lystigere øyeblikk. (Foto: Mathea Milkovic Saric).

Kulturetaten: – Har stor forståelse

– Vi har stor forståelse for at Billedkunstnerne i Oslo opplever en krevende situasjon. BO gjør et viktig og verdifullt arbeid for kunstfeltet i Oslo, og vi vet at omstillinger kan være utfordrende, sier fungerende kommunikasjonssjef i Kulturetaten, Nedim Dizdarevic til Kunstavisen.

Dizdarevic peker på at BO kan søke om subsidiert leie i en kommende utlysning denne våren – på lik linje med alle andre.

At økningen i tilskudd ikke følger prisveksten i samfunnet, forklarer han slik:

– Tilskuddene reguleres etter kommunal deflator, som er den politiske rammen Kulturetaten er pålagt å følge. KPI er ikke styrende for dette arbeidet. For 2026 foreslo Kulturetaten en økning på 2,6 prosent for BO, i tråd med kommunal deflator, sier Dizdarevic.

– En trussel for videre drift

Gjerde har forståelse for at utlysningen er en formalitet fra kommunens side, og forventer heller ikke at BO skal særbehandles i den forbindelse.

– Det er imidlertid vesentlig for oss å formidle at dette ikke er et spørsmål om omstilling, men potensielt kan dreie seg om en trussel for videre drift. Dette ansvaret ligger ikke hos Kulturetaten, men hos politikerne, som vi håper ser verdien av en mangfoldig kunstscene med plass til både store og mindre aktører, sier Gjerde.

– Jeg frykter at kunstfeltet vil bli ufattelig tamt og kjedelig dersom det kun skal defineres av de største aktørene.

Gjerde påpeker at BO de fire siste årene har økt sine totale årlige inntekter med 500 000, noe som skyldes midler øremerket til program. Det gjør at BO kan befinne seg i en situasjon hvor de har råd til å gjennomføre programmet, men ikke til å lønne de menneskelige ressursene som trengs for å gjennomføre et utstillings- og formidlingsprogram.

– Når vi kutter i program, kutter vi i vår kjernevirksomhet, som er å gi muligheter for kunstnere til å skape og møter mellom publikum og kunsten, sier Gjerde.

– Ostehøvel-kutt på tvers av sektoren

BOs pressede situasjon er typisk for vår tid, mener Gjerde.

– Vi lever i en tid hvor det gjennomføres ostehøvel-kutt på tvers av sektoren. For enkelte større institusjoner vil dette kunne kompenseres for med økt egeninntjening. For mindre steder vil det fort bli spikeren i kista.

Gjerde peker på langvarige, negative ringvirkninger.

– Færre utstillingsplasser for kunstnere, som fører til minkende aktivitet, og på sikt også færre kunstnere og dårligere økonomiske vilkår for en rekke underleverandører. Når man kutter på bunnen så synes ikke resultatene med det samme, men på sikt, sier Gjerde.

– Som Marit Paasche pekte på i Kunstkritikk, speiler kunstscenen i økende grad vår tids største samfunnsproblem for øvrig: Mer og mer makt og midler samles på færre og færre hender. Det fremtvinger spørsmål om hva slags (kunst)verden vi vil leve i, sier Gjerde.

– Jeg frykter at kunstfeltet vil bli ufattelig tamt og kjedelig dersom det kun skal defineres av de største aktørene.