Bildet er hentet fra en tidligere publisert anmeldelse i Kunstavisen. Mette Tronvoll, 

 Galleri Brandstrup i Oslo. Foto: Øystein Thorvaldsen. 

Meninger

Når kunstkritikken mister fokus – en sammenligning av Tronvoll-anmeldelser

Kunst i offentlige rom kan være et kraftfullt verktøy for sosial endring, skriver debattantene Kristine K. Wessel og Tina Skedsmo

Morgenbladets kommentator Gaute Brochmann har denne høsten kommet med flere gode refleksjoner om kunst i offentlige rom, men forenkler han ideen om hva kvalitetene ved denne kunsten er? Hans siste kommentar setter søkelys på hvordan identitetspolitikk har blitt en sentral del av offentlige kunstprosjekter. For oss som har arbeidet med kunst i offentlige rom i 25 år, er dette er ikke bare en trend, men en nødvendighet.

 (2024) av Damien Ajavon er et eksempel på at kunst i offentlige rom kan skape arenaer for dialog, løfte marginaliserte stemmer og bygge broer mellom ulike perspektiver. Likevel er det problematisk å si at marginalisert kunst handler mer om hva som er viktig enn bra», sier debattantene. Foto: Jon Gorospe

Kvalitet er mer enn «viktig» i kunsten 

Etter mi respons på Subjekt sin omtale av «The Echo Chamber» av Erik Johansson på Nobels fredssenter har eg lurt på kor vidt aspergeren spela inn på måten eg forstod teksten

Etter mi respons på Subjekt sin omtale av «The Echo Chamber» av Erik Johansson på Nobels fredssenter har eg lurt på kor vidt aspergeren spela inn på måten eg forstod teksten.

Brynhild Grødeland Winther, «No words No water», 2022. 150x130cm. Blyant/tusj på papir ©Brynhild Grødeland Winther / BONO 2024. Gjengitt med tillatelse fra kunstneren.

Ei samling ord om det å bruke ord om kunst, og om asperger og ulike forståingsmåtar

– Kanskje me burde forsøke å utnytte potensialet til å lære å forstå kvarandre betre, heller enn å forsøke å bryte ned skillnadar, skriv debattant Brynhild Grødelad Winther i respons på kunstner Erik Johansson sine utsegn om utstillinga «The Echo Chamber» ved Nobels fredssenter

Litt for ofte har eg lurt på om oss kunstnere skal ha som oppgåve å eliminere skillnadar, eller om me kan bidra til meir toleranse og aksept for at folk faktisk er ulike. Og kanskje har nokon feiltolka likeverd og trur det betyr at alle må vere heilt like?

Debattant Brynhild Grødeland Winther reagerer på den svenske fotografen Erik Johanssons utsegn om utstillinga «The Echo Chamber» ved Nobels fredssenter. Foto: «The Echo Chamber», 2023 © Erik Johansson

Eit polarisert samfunn har i det minste to sider

En kommentar knyttet til anmeldelse av Ann Iren Buans utstilling «Kom du bare nærmere.»

Mona Pahle Bjerke har vært på utstilling, og hevder at pressemeldingen ikke legger til rette for å forstå Ann Iren Buans verker. Men er det virkelig tekstens oppgave, eller er Mona Pahle Bjerke blitt lat?

Fra Overlyssalen, Kunstnerforbundet. Utsnitt. Ann Iren Buan: 

2024. Tørrpastell på papir, tørrpastell og voksolje på bjørk © Ann Iren Buan / BONO 2024. Foto: Thomas Tveter

Skjemmende svak anmeldelse

– For å vedlikeholde et levende, dynamisk og mangfoldig kunstfelt, er det kritisk viktig at de mindre og mellomstore kunstinstitusjonene mottar nødvendige ressurser og anerkjennelse i tiden framover, skriver debattant Cecilie Nissen

I dag måles kulturell verdi av deltakelse: jo større tall, jo større suksess. I Norge har vi de siste årene vært vitne til en markant satsing på store museer. Nasjonalmuseet og Munchmuseet i Oslo, og i midten av mai åpner Kunstsilo i Kristiansand. Disse institusjonene har opplevd en betydelig vekst både i form av offentlige tilskudd og antall ansatte.

For å vedlikeholde et levende, dynamisk og mangfoldig kunstfelt, er det kritisk viktig at de mindre og mellomstore kunstinstitusjonene mottar nødvendige ressurser og anerkjennelse i tiden framover, skriver debattant Cecilie Nissen. Foto: Kristiansand Kunsthall

Nå er det de små og mellomstore kunstinstitusjonenes tur

Debattant Dag Solhjell trekker fram kritikerens svekkede posisjon i den pågående debatten om Norsk kulturråd og armlengdes avstand-prinsippet

Er Norsk kulturråd den uavhengige bedømmer av kunstnerisk kvalitet som staten og kunsten trenger? Kan dets kvalitetsdommer like gjerne erstattes av loddtrekning mellom kvalifiserte søkere?

Begrensningene i Norsk kulturråd som uavhengig avstandsholder

– Vi leverer tross alt et tilbud som Staten ikke evner å levere selv, skriver Vilde von Krogh og Hedda Grevle Ottesen fra Prosjektskolen

Kunstforskolene er springbrettet for norsk kunstutdanning. Et markant antall av Norges mest etablerte kunstnere og kreative har i forkant av sine karrierer studert på disse institusjonene, som ga dem selvtilliten som trengs for å ta den monumentale avgjørelsen det er å dedikere sitt liv sitt til kunsten. Sammen med lærerstab, gjestelærere og medstudenter har studentene funnet motet til å søke seg inn på høyere utdanning slik som de nasjonale Kunstakademiene. Det kan ikke understrekes nok hvor viktige disse skolene har vært og er for Norges kunstscene.

Høstens sak om friskolene har vært preget av feiler og mangler, mener innleggsforfatterne. Foto: Prosjektskolen

Vi må favne om Kunstforskolene

– Munchmuseet styres mot å bli kunsthistorisk betydningsløst, sier Dag Solhjell

Munchmuseet overlater til Nasjonalmuseet å holde frem Edvard Munchs kunst som noe internasjonalt og kunsthistorisk enestående, og å gjøre besøket til sitt eget bygg interessant. Selve bygningen med sin ekstreme tårnløsning møtte sterk kunsthistorisk motstand allerede fra den var på tegnebrettet, men den var forgjeves i møte med politisk-kommersielle ønsker om et «signalbygg» i havneområdet.

Det er en sammenheng mellom manglende kunsthistorisk kompetanse i ledelsen og kunstmuseenes strategi og formidling, skriver debattant Dag Solhjell. Foto: Einar Aslaksen

Kunsthistorikere i kunstmuseers ledelse

Åpent brev fra 34 kunstinstitusjoner i Oslo til bystyret i Oslo

Fra fagpolitisk debatt på Kunstnernes Hus i 2021. Foto: Jan Khür

Ingen kunstby uten infrastruktur

Av kunsthistoriker Åsmund Thorkildsen

Kunsthistorikerne anses ikke lenger som nødvendige og relevante. De har nå blitt så brysomme at de er definert som syndebukker. Når syndebukken er utfor stupet, er det fritt frem for andre profesjonelle grupper å kaste seg inn i posisjonskampen i museene.

Føyelige kropper på toppen

Øivind Storm Bjerke om ansettelsen av ledere uten kunstfaglig kompetanse på kunstmuseene

Allerede på 1990-tallet begynte det å flomme over av forskning på museumsområdet som yndet å fremstå som rapporter om en «ny museumsvirkelighet». Disse impliserte at museet både skulle bli «reinvented» og «revisited» med en forskning og formidling preget av «rethinking». Konsekvensene ser vi nå.

En ny museumsvirkelighet?

Nina Strand forklarer hvorfor fotolabben Studio Technika i Oslo ikke kan legges ned

Fotografer som arbeider analogt protester mot nedstengningen av fotolabben Studio Technika, som etter at den ble etablert i Oslo i 1980, har vært et helt uvurderlig tilbud. Blir Studio Technika borte, blir landet bare en tørr innskrumpet rosin, uttaler den Bergen-baserte fotografen Klara Sofie Ludvigsen.

Fra fotolabben Studio Technika: daglig leder og bildeprodusent, Helge Hovland og analog ekspert, Atle Carlsen. Foto: Line Bøhmer Løkken

– Som å miste armer og bein i en arbeidsprosess

Marit Følstad og Ole Jørgen Ness foreslår en løsning på den vedvarende atelier og forvaltningskrisen i Oslo

Kommunerevisjonen er bekymret over dårlig styring i Kulturetaten, og påpeker faren for korrupsjon.

 Volume 3 MARS Probe, 222T Oslo, mai 2019
Foto: 222T

Det er fremdeles tid 

Opprop fra styret i Skandinavisk Forening i Roma til de nordiske kulturministrene

Opprop fra styret i Skandinavisk Forening i Roma til de nordiske kulturministrene for å bevisstgjøre hva som nå skjer med et av Nordens eldste, mest velfungerende og mest økonomiske kultursamarbeid.

Klargjort for konsert på Skandinavisk Forenings nye adresse, Vla Santa Sabina 8 i Roma. Foto: Lars Strandh.

Kjære kulturministre i Norden 

Debatt: Marit Følstad og Ole Jørgen Ness (222T) om utviklingen av Myntgata 2 og atelierkrisen

Oslo kommunes “Skoleplaner” i Myntgata 2 er nok et skrekkeksempel på ansvarsløs resursforvaltning. Samtidig som lokalt virkende kunstnere mister sine subsidierte atelierer i sentrum og presses stadig lenger ut i ingenmannsland, står store kulturbygg, som Nasjonalgalleriet, Samtidsmuseet og Munchmuseet tomme og forfaller. Fra 1. jan. 2024 står 160 kunstnere i Oslo uten arbeidsrom.

Kunstnere Marit Følstad (t.v) og Ole Jørgen Ness reagerer på manglende dialog fra Kulturetaten rundt fremtiden til Myntgata 2, hvor de driver galleriet 222T. Foto: Ole Jørgen Ness

Det holder nå!

Kunstavisen rapporterer fra debatt om ateliersituasjonen i Oslo

Besøkte du atelierene i Myntgata 2 og Ila Pensjonat under årets Oslo Open? Det kan ha vært siste mulighet. Mandag formiddag møttes kunstnere og politikere på UKS til debatt om atelierkrisen.

Oslo Open ble avrundet med en debatt om ateliersituasjonen i Oslo. F.v: Moderator Boel Christensen-Scheel (KHiO), Mehmet Kaan Inaan (H), Hallstein Bjercke (V), kulturbyråd Omar S. Gamal (SV), Eivor Evenrud (Ap) og kunstner Maya Økland. Foto: Tiril Flom

Atelierkrisen: mellom byråkrati og politikk 

Debatt. Billedkunstner Ole Jørgen Ness reiser skarp kritikk mot Nasjonalmuseet

Billedkunstner Ole Jørgen Ness reiser skarp kritikk mot Nasjonalmuseet og legger samtidig frem planer for egen retrospektiv utstilling i det gamle, forlatte Nasjonalgalleriet. Les Nasjonalmuseets tilsvar nederst i saken.

En gylden anledning 

Kristine K. Wessel, Kulturbyrået Mesén. Foto: Jon Gorospe

 Vesentlig støtteordning borte med et pennestrøk?

En hyllest av det levende livet og det frie ordet.
Fra utstillingen 

 på Bomuldsfabriken i Arendal. Lars Ø. Ramberg: 