Kunstmarkedet lever – selv i vanskelige tider

Hvordan gikk egentlig auksjonen «Kulturarv. Kunst og kunstgjenstander fra Kaare Berntsens samlinger»?
Auksjonen gikk over all forventning! Hva som kunne forventes i tider som dette, er jo ikke så lett å forutsi, men vi var selvsagt innstilt på at omstendighetene på en eller annen måte kom til å prege auksjonen. 

Var du og dine assistenter som satt rundt i rommet og tok imot telefonbud, like avslappet som dere så ut?
Ja, alle var helt komfortable med situasjonen. Vi hadde forberedt oss mentalt på at det ikke skulle være et publikum tilstede i rommet, men var opptatt av å holde standarden oppe og å bygge opp et miljø, slik at de som fulgte livestreamen, fikk en opplevelse av at det faktisk foregikk en auksjon. Vi jobbet bevisst med en scenografi, og det var på ingen måter tilfeldig hvordan ting så ut. Da beslutningen ble tatt om ikke å ha folk i salen, var det uvant, og umiddelbart tenkte jeg: Går det virkelig an? Kan vi få solgt noe da? Men, dette er en veldig gammeldags måte å tenke på. Det er jo faktisk ikke i salen at det meste av budgivningen foregår lenger. Gjennom de siste årene har det skjedd en gradvis dreining bort fra salen og over på telefonbordet.  Det er lenge siden vi hadde fulle saler under våre auksjoner, for å si det slik. 

Av de rundt 100 menneskene som vanligvis følger våre auksjoner i salen, er det selvsagt noen kjøpere, men flest selgere, bransjefolk. Det er folk som vil holde seg orientert og det er skuelystne. Ved den livestreamede auksjonen fortsatte vi vanlig praksis med å la folk kunne legge inn forhåndsbud pr telefon. I tillegg tilbød vi online budgivning, men det er noe vi også gjorde i fjor høst. Så helt nytt var det ikke. Det viste seg imidlertid at over 60 mennesker registrerte seg for online budgivning denne gangen, og det er et stort tall for oss. 

Auksjonssal mars 2020.  Foto: Andreas Klemsdal

Auksjonen varte i over tre timer. Stod du der tre timer i strekk? Det er en lang livesending...
Ja, jeg sto der hele tiden. Det var i grunnen uproblematisk. Men, så hadde jeg jo 6 aktive telefonbudgivere i rommet og dét ble det en fin dynamikk og energi av. Om det er bud eller ikke bud, er jo det avgjørende for dramaturgien, og det samme gjelder enten budgiverne sitter i salen eller om vi holder kontakten over telefon. Kan hende hadde en annonsert pause midtveis i sendingen, vært kjærkommen både for dem der hjemme og for oss i «studio», men det får vi ta under evalueringen.

Et maleri av Reidar Aulie og et maleri av Else Hagen ble solgt for langt over den foreslåtte prisen. Hvordan gikk salget ellers?
Salget gikk veldig bra. Det var jo noe usolgt, men det som ble solgt, gikk gjennomgående godt over vurderingen. Dette var en veldig spesiell auksjon, med gjennomgående høy kvalitet på alle objekter. Kaare Berntsen samlet bredt. 

Tror du online-situasjonen hadde noen innvirkning på salgsresultatene?
Det mener jeg avgjort. For det første ville vi mistet budgivere ved ikke å tilby budgivning online, og hadde de isteden valgt å by pr. telefon, ville det sannsynligvis ha sprengt kapasiteten vår.

Jeg så at det var satt opp et Hammershøi-maleri, men at det gikk ut. Hadde dét noe med situasjonen å gjøre?
Ja, et maleri i en så høy prisklasse var det ikke naturlig å fremby sist onsdag. Maleriet ble inkludert i auksjonen på et tidspunkt da verden så helt annerledes ut.

Når gikk det opp for deg at det ville bli umulig å gjennomføre den planlagte auksjonen Kulturarv slik dere pleier?
Det var vel en drøy uke før auksjonen. Vi begynte umiddelbart å tenke på hvilke implikasjoner dette hadde for oss, og raskt fant vi ut at det egentlig ikke var så mange implikasjoner annet enn en grundig informasjonsjobb. Vi skulle ha vært oppe i Strangersalen, med fullt hus, og det skulle jo vært en happening, men i stedet ble vi sittende i våre egne lokaler på omtrent 50 kvadratmeter. Vi viste dessuten bildene på skjerm, slik vi alltid gjør. Avviklingen av den livestreamede auksjonen var ikke så annerledes enn slik våre vanlige auksjoner avvikles. 

Fikk du noen reaksjoner fra deltakerne etter auksjonen?
Ja, responsen har vært utelukkende positiv. Folk har ikke følt seg snytt for annet enn det glasset med vin som vi pleier å servere, he he. 

Du åpnet hele auksjonen ved å ønske velkommen til fremtiden... Tror du at auksjoner i fremtiden først og fremst vil skje på digitalt vis?
Jeg tror i alle fall at det blir mer og mer av det. Vi skal sikkert ikke lukke dørene for publikum i fremtiden, men vi skal være klar over at budene hovedsakelig vil komme på nett og telefon. Og vi skal være bevisst hva vi inviterer våre kunder til. Med mindre man lager en happening, og byr publikum en god grunn til å komme, blir det som foregår i salen mindre viktig både for dem som er der, og for oss. Og online budgivning har nå fått en forsert fremvekst i Norge. Dette er ikke noe vi pusher på å få til, men er noe kundene selv vil.  En sal full av kjøpere, i konkurranse med et aktivt telefonbord og en strøm av online-bud, er fortsatt en drømmesituasjon for en auksjonarius. Men fra nå av vil det sannsynligvis bare skje unntaksvis, og det vil ikke være avgjørende for utfallet av auksjonen. Så i likhet med mye annet; når denne vanskelige tiden er over blir ingenting helt som før, heller ikke de tradisjonelle auksjonene.

Helt til slutt: hva er fordelene og/eller ulempene ved online budgivning?
Jeg klarer ikke helt å se ulempene. Den endrede praksisen utvider egentlig bare markedet for kjøperne, både geografisk, men også det å slippe og sette av tid. Det å delta på det man ønsker hjemmefra, har sine klare fordeler. Men teknologien må være god og brukervennlig. Det budgiverne der hjemme inviteres til, må være en god auksjonsopplevelse. 

mona.gjessing@kunstavisen.no