Samtidskunst der folk er

Hvorfor lanseres Deichman Annualen akkurat nå?

– Deichman Bjørvika åpnet i 2020, og med det åpnet også en ny satsning på samtidskunst i folkebiblioteket. Det ble etablert et skiftende utstillingsprogram som gjennom 6 år har vist nærmere 200 kunstnere, de aller fleste oslobaserte.

– Siden start har det vært veldig mange henvendelser med ønske om å vise kunst i biblioteket, men vi har hatt et behov for å finne ut hva det vil si å vise samtidskunst i et folkebibliotek før vi våget oss ut på en åpen utlysning. Med Deichman Annualen gjør vi det, og har for første gang har vi åpnet for at oslobaserte kunstnere kunne søke utstillingsplass i Deichman Bjørvika.

Hvorfor var utlysningen begrenset til oslobaserte kunstnere?

– Vi er Oslo sitt folkebibliotek, det har av den grunn vært naturlig for prosessen å kun åpne for oslobaserte kunstnere, noe som vi opplevde at kunstnerne responderte godt på, med over 160 søkere. Ikke bare har det vært viktig for oss at kunstnerne skal være oslobaserte, vi viser også kun tidligere utstilte verk, noe vi tenker er viktig da alt for mange kunstnere sitter med kunst på lager som fortjener et langt større publikum.

Fire valgte kunstnerne, fra venstre: Anna Sofie Mathiasen, Enrique Roura, Maren Dagny Juell og Rhea Kropp. Foto: Frida Gregersen.

– Deichman Bjørvika er nærmest å regne som et offentlig rom med sine over 2,5 million besøkende hvert år. Det å gi kunstnere mulighet til å søke utstillingsplass hos oss vil gi de en mulighet til å nå ut til et publikum som representerer hele befolkningen i Oslo, og langt ut over det. En mulighet til å komme seg ut av de vante utstillingsrommene og møte publikum med kunsten der de er.

Hvordan er veien videre for Annualen?

– Deichman Annualen 2026 er en pilot, det er første året vi gjør en slik utstilling og prosess. Men klart det ligger i kortene at det kan bli en årlig utstilling i fremtiden. Det ligger i navnet, og gir oss som bibliotek også en mulighet til å ha en årlig gruppeutstilling som viser kunstnere fra Oslos kunstscene hvor vi kan tenke konseptuelt kuratorisk. I år er skulpturelle installasjoner og videokunst valgt. Samtidig gir en gruppeutstilling bibliotekets mangfoldige publikum et innblikk i hva som skjer innen samtidskunst i Oslo. Det er der vi ser at behovet ligger, i muligheten for å skape interesse for samtidskunst hos flere av Oslos borgere, ved, som sagt, å gi de kunstopplevelser der folk er.