Mulige årsaker til prisrekord på Sandro Botticelli

Kunstekspert Nina Sørlie belyser mulige årsaker til prisrekorden på Sandro Botticellis her omtalte maleri på Sotheby´s i New York 28. januar 2021. Foto: Privat.

Forrige helg omtalte Kunstavisen prisrekorden på renessansemaleriet Portrett av ung mann som holder en medaljong, ca 1480-1485, av Sandro Botticelli. Bildet ble nylig ble solgt på Sotheby´s auksjon Old Masters Evening Sale i New York for 92 184 000 dollar – om lag 800 millioner norske kroner. Kunstavisen kontaktet Nina Sørlie, eier av Kunstkompetanse/Art Advisory AS og spurte hva som er så spesielt med dette bildet? Hvordan kunne et portrett fra slutten av 1400-tallet - av en ung mann som i dag ingen vet sikkert hvem var - oppnå en slik rekordpris?

Ja, med et bilde av en totalt ukjent mann kan man bli overrasket ved en sammenligning med, for eksempel, salg av Edvard Munchs Skrik for noen år siden. Salgssummen var den gang verdensrekord. Munchs bilde – og ikke minst Munchs «image» - har hele verden et forhold til.

Sandro Botticelli er også verdenskjent og er kanskje mest kjent for bildet Venus fødsel fra ca. 1486. Hans Portrett av ung mann som holder en medaljong, ca. 1480-1485 er ganske lite og portretterer en ukjent person. Jeg er litt usikker på hvor stor produksjon man regner som malt av den italienske mesteren, men relativt sett har det årlig dukket opp malerier tilkjent han på auksjon de siste årene. Jeg vil tro at det hver gang det skjer er enormt mye research for å finne ut om det virkelig er han som har malt det aktuelle bildet og hvor det har vært de siste 500 årene - og bildets tilstand er antagelig nokså varierende. Bildet vi diskuterer her synes i utgangspunktet å være helt fantastisk utført. Videre har det en sikker proveniens hvilket er avgjørende for den oppnådde prisen.  Å kjenne bildets historie er med på å styrke autentisiteten – dessuten er det krydder for samlerne dersom bildet har tilhørt kjente personer eller samlinger. Ung mann som holder en medaljong, ca. 1480-85, er godt dokumentert hele veien tilbake til kunstneren, og har blant annet vært i den britiske Spencer-slekten samt hos flere lorder.

Bildet er fantastisk komponert og malt – med nydelige farger og skyggelegging. Jeg personlig er fascinert av bakgrunnen, og måten han skapte rom på. I en tid som ennå ikke har etablert hele perspektivet, skaper Botticelli det ved hjelp av andre triks i boken – og det fungerer! Det er så moderne gjort. Tar du bort figuren, er bildet plutselig helt abstrakt – som et slags moderne maleri. Så han har forent to verdener, nesten tre - med helgenbildet, som kalles medaljong. Man vet at det runde bildet er malt av en maler fra Siena ca. 100-150 år tidligere og at det fremstiller en helgen. Trolig er den portretterte en velbemidlet ung gutt som kanskje selv er eier av medaljongen eller at den er i hans families eie. Ved å male den inn i portrettet vil han kanskje vise at den helgenen er viktig for ham. Det at man ikke vet noe sikkert om denne mannen, åpner opp for fortellinger og gjetninger som kanskje gjør det enda mer spennende enn om man visste hvem han var. Den portretterte er verken ung eller gammel, men befinner seg et sted i spennet mellom barn og voksen.

Old Masters med ekthetsbevis og god proveniens er i tiden. «Vårt» bilde er ikke bare håndterlig i størrelse, men det passer inn i et moderne hjem. Både i form, innhold og eksklusivitet - en «liten perle».  Jeg vet jo ikke hvem som kjøpte bildet, om det var en privat person, men dette er en fin ”conversation piece” i et hjem. Verden er jo sånn at det også appellere til mange samlere å smykke seg med kjente navn og referanser.

Jeg er selv veldig begeistret for bildet. Det er så unikt, og må kunne kalles et trofé-bilde som jeg kan skjønne de ekstra bemidlede sloss om. For å oppsummere: Mulige årsaker til en slik prisrekord er at det er sjeldent at slike renessansemalerier dukker opp, og det er et genialt bilde med en sikker proveniens av en kjent kunstner. Og så har Sotheby´s selvfølgelig markedsført bildet hardt og brutalt. Appellert til samlernes merkevarebygging og glede over å eie trofeer. De er superdyktige til det.

Covid 19 har også fått mange til å investere alternativt igjen – det er mange penger som ellers ble benyttet på reise, vin og mat som nå legges i interiør og kunst. Det ser vi i Norge også. På auksjon og i galleriene.