Lett å like – Kunstavisen

Oslo
Kunstnerforbundet
Urd J. Pedersen
Mellomdrivelsen
Står til 22. februar

Urd J. Pedersen lager malerier som er lette og lyse. Bildene bobler av energi og overskudd og under de helt spesielle forholdene i overyssalen i Kunstnerforbundet, popper akrylfargene.

Bildene er overflødighetshorn av situasjoner, oppstrekinger og antydninger til motiver. Flere av bildene er delt i tydelige deler, slik at det blir fristende å lese dem rute-for-rute, som en tegneserie, noe som forøvrig gjelder utstillingen som sådan. Utstillingsteksten beskriver bildene/utstillingen(?) som «sekvenser i rommet», som kan leses fra venstre mot høyre, men uten en fast begynnelse eller slutt.

Men leser man på den måten, blir man ikke belønnet med noe narrativ. Bildene holder gjennomgående noe tilbake, og antyder heller enn å komme med direkte utsagn. Det er aldri klart hva man faktisk ser på, kanskje sett bort i fra det aggressivt røde og ubehagelige Foreldremøte, 2025.

Tid for hjem

Hovedtemaet i utstillingen virker i utgangspunktet å være hus. Pedersen skjærer dem ofte ned til sin geometriske ytre form, slik at de likner bur. Andre gjentagende motiver er gjerder og murer, strukturer som underbygger følelsen av avstand og utilgjengelighet, og mer eller mindre tomme interiører.

I Duse motiver, 2025, vises to skikkelser som krangler med hverandre og gjør bruk av gestikulerende hender. Det er et maleri med enormt mye energi, linjer skjærer over bildet på kryss og tvers og skaper en nesten futurisme-aktig dynamikk. Gjennom et vindu ser vi kanskje jordkloden sett fra universet og på vei mot den – en rød kule. En komet?

Undergangen er nær

I et annet maleri forestiller et av panelene tilsynelatende en oversvømt by, og røde flekker i vannet insinuerer at det flyter en haug med livløse kropper gjennom gatene. I et annet panel, i samme bilde, er mursteinsmønster delvis malt over det som forestiller løkkeskrift på et ark. Det skjøre, menneskelige og det like deler knotete og vakre som håndskriften representerer, fortrenges til fordel for den stødige, harde og upersonlige mursteinsveggen. Men med tittelen Lagring pågår, 2025, bringer Pedersen noe komisk og hverdagslig inn også i dette.

Mellomdrivelsen er også en artig utstillingstittel. Altså verken over- eller underdrivelser, men noe hemmelig tredje, presumptivt noe som ligger midt i mellom og sånn sett er nøytralt eller objektivt. Samtidig, når man gir det et navn på denne måten, blir «mellomdrivelsen» en posisjon på lik linje med andre posisjoner. Muligens er tittelen en kommentar til hvordan ideen om objektive standpunkter er i ferd med å bli totalt erodert i vår tid, og hvordan den samme eroderingen korresponderer med en stadig mer allmenn oppfatning om at et eller annet i samfunnsutviklingen holder på å gå skikkelig galt. Vi krangler, sikkert om noen småting, mens kometen raser mot oss. Eller kanskje er det ikke så dypt, bare en ordlek, som løfter litt humor inn i bildene. Helt ærlig: jeg aner ikke.

FAKTA

Urd J. Pedersen (f. 1989) bor og arbeider i Oslo. Pedersen er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo og arbeider med maleri og skulptur. Pedersen har hatt separatutstillinger ved blant andre Pachinko, Oslo (2025), Christian Torp Gallery, Oslo (2025), Van Etten, Oslo (2023), Stormen, Bodø (2022) og Centralbanken, Oslo (2021). Gruppeutstillinger inkluderer blant andre Norsk Billedhoggerforening, Oslo (2025), Galleri Tom Christoffersen, København (2022), Elephant Kunsthall, Lillehammer (2022) og Standard, Oslo (2021). Hun er innkjøpt av Nasjonalmuseet, Stortinget og Stavanger Kunstmuseum.