Vil samle Oslos kunstnerdrevne scene under ett tak

I et nedlagt tannlegekontor på Harald Hårdrådes plass åpner denne helgen det arrangørene omtaler som Oslos første kunstnerdrevne kunstmesse. Under navnet Barbara samles et titalls kunstnerdrevne visningssteder og initiativer til en todagers mønstring av den uavhengige kunstscenen i hovedstaden.

Bak initiativet står Øyvind Bast og Isak Wisløff fra visningsstedet Hulias, i samarbeid med Madeleine Martin fra agenturet Nora Contemporary. Messen er støttet av Kulturetaten og finner sted i lokalene til tidligere tannlege Barbara Hansen – et navn arrangørene valgte å beholde også som messetittel.

– Vi tenkte: Hva er det egentlig vi har allerede som er spesielt? Det er den kunstnerdrevne scenen, som har holdt på over mange tiår. Vi ville ta tak i den og bygge noe ut fra det som allerede finnes, sier Bast.

Skilt og navnelapper er laget for anledningen. – Vi har også lekt med tanken av å lage goodiebags med tannkrem og en sånn liten leke, sier Bast. Foto: Tiril Flom

Ville lage noe som manglet i Norge

Idéen startet med et ønske om å etablere en større internasjonal kunstmesse i Oslo. Madeleine Martin, som har arbeidet i det kommersielle kunstfeltet internasjonalt i over 20 år, reagerte på hvor lite synlige det norske og nordiske kunstfeltet var på de store messene.

– Det jeg oppdaget på disse messene, uansett hvilken by det var, var at det var veldig få norske gallerier og nordiske kunstnere. Kunsten kommer liksom ikke ut av Norden på en ordentlig måte, sier Martin.

Etter et par år med sonderinger og planer om en større internasjonal satsning i Oslo, landet prosjektet i stedet på en mindre, lokalt forankret pilot.

– Jeg tenkte kanskje en internasjonal kunstmesse hadde vært interessant her. Også fordi vi er det eneste landet i Skandinavia som ikke har en. Jeg fant ut ganske raskt at det er mange som har prøvd før meg! ler hun.

Tannlege Barbara Hansen er eieren av lokalene og inspirasjonen bak navnet til kunstmessen. Foto: Tiril Flom

– Hvorfor tror dere ikke det har funket?

– Jeg skal ikke drive og skylde på at vi er norske, men det er litt en annen innstilling her. Som regel er det noen som ikke vil delta før visse andre deltar, og så videre, sier Bast.

– Jeg tror det har vært vanskelig å bli enig om hvordan det skal organiseres, legger Martin til, før Bast skyter inn:

– Det er også vanskelig å skulle gå rett på ferdig «International Art Fair», som er et veldig stort opplegg. Derfor gjør vi heller sånn som nå, med fokus på uavhengige visningssteder.

For Martin har det kunstnerdrevne feltet hele tiden vært avgjørende.

– Det er på en måte der det starter. Det er der de større galleriene ser til og følger med på, og hvor kunstnere starter sin karriere. Også samlere har blitt mer oppmerksomme på det feltet, fordi det er et veldig fint sted å begynne. Den finansielle risikoen er mye lavere, og så kan man være med på hele reisen til kunstneren, sier hun.

Suvatne & Erakovic stiller med baren i hovedrommet og verk av Isak Austin. Foto: Tiril Flom

Midlertidig fellesskap

Blant deltakerne er 69, Centralbanken, Hulias, K4, Pachinko, Podium, Royal Flux Gallery, Salgshallen, Nasjonaltriatleket (tidligere Sandaker Triatlek), Schutzhaus, Suvatne & Erakovic, Trolldays & Trollnights, Van Etten, Spjeld og Snails. Flere av initiativene er nomadiske eller holder til i midlertidige lokaler, kjellerrom eller atelierfellesskap.

– Det er første gang, så vidt jeg vet, at vi har samlet alle som er med her. Denne messen er et møtested, et forum, i tillegg til det kommersielle aspektet som en kunstmesse jo innebærer, sier Bast.

Det tidligere tannlegekontoret er tømt for utstyr, med unntak av noen møbler som gjenstår, blant annet et skap med gamle tannlegeprodukter som dubbes «Barbaras tannlegemuseum».

Messen har for anledningen laget skilt og navnelapper til hvert visningssted. Kunsten installeres mellom trange sidekontorer, venterom og toaletter.

– Hva er egentlig et godt og et dårlig rom? spør Bast, som legger til at romfordelingen har gått knirkefritt.

Trolldays & Trollnights, et lite visningssted som holder til i en kjellerbod på Vålerenga, har valgt seg ut et trangt hjørne som kun rommer en person av gangen, mens Royal Flux har invitert studenter fra Strykejernet til å fylle et toalett med arbeider.

Suvatne & Erakovic er et eksempel på et av de nomadiske visnigsstedene.

– De har alltid en bar på sine utstillinger, så det er naturlig at baren be satt opp i det største rommet, og her vil det bli servert martini, sier Bast.

Royal Flux Gallery stiller i kjent stil ut på toalettet, med verk fra studenter ved Strykejernet. Foto: Tiril Flom

Deler på publikum

Barbara arrangeres samme helg som Oslo Art Weekend, men arrangørene ser ikke på det som konkurranse.

– Kanskje vi utvider scenen sammen? Det kunstnerdrevne er sosiale samlingspunkter gjennom hele året. Andre bransjer har lønningspils, mens vi har vernissasjer på rare steder, sier Bast.

Messen holder åpent i Schweigaards gate 73 lørdag 30. mai klokken 16:00–22:00 og søndag 31. mai klokken 12:00–18:00.

Da Kunstavisen forlot lokalet utbrøt en forbipasserende, trolig uvitende om hva som foregikk på innsiden:

– Herregud, at de ikke har fjerna skiltene til Barbara!