Vil øke bevilgningen til Tidsskrift og kritikk med 23 millioner

Revidert nasjonalbudsjett for 2026 inneholder – ikke overraskende – ingen friske midler til den offentlige kunstsamtalen. Det justerte budsjettet ble lagt frem av regjeringen tirsdag 12. mai og skal vedtas 19. juni.

I sitt budsjettinnspill ba Kulturrådet om en styrking på 23 millioner kroner til ordningen Tidsskrift og kritikk. Forslaget fikk støtte fra Norsk kritikerlag, Norsk tidsskriftforening og Tekstallmenningen. De beskriver situasjonen for kulturtidsskriftene som stadig mer presset.

– Den norske medieoffentligheten har endret seg på en måte som får store konsekvenser for de uavhengige tidsskriftene og den frie kritikken, sier seniorrådgiver i Kulturrådet, Mette Karlsvik, i en epost til Kunstavisen.

Hun viser til en kommende tilstandsrapport fra Avdeling for kulturanalyse i Kulturdirektoratet, som viser at kritikk og anmelderi i norske nyhetsmedier er halvert siden 2019.

Ifølge Karlsvik faller stadig mer av ansvaret for journalistikk og offentlig refleksjon om kunst og kultur på tidsskriftene og de uavhengige kritikerne – aktører med en betydelig svakere og mindre forutsigbar økonomi enn nyhetsmediene.

– Når algoritmer prioriterer det som engasjerer raskt, polariserer eller skaper konflikt, svekkes rommet for langsom, analytisk og nyansert meningsdannelse. Og dette er jo tidsskriftene og den grundige kritikkens rom, sier hun.

Kniver om små midler

De siste årene har kulturtidsskriftene sett en markant økning av profesjonaliseringstiltak. I 2014 innførte Norsk kritikerlag veiledende satser for kritikk – den gang 4 200 kroner, i dag 7 815 kroner – og i 2019 etablerte Kulturrådet tilskuddsordningen Tidsskrift og kritikk.

Til tross for at kulturtidsskriftene skriver stadig mer nyheter, kvalifiserer de ikke til Medietilsynets tilskuddsordninger. Dermed oppstår det hard konkurranse om de begrensede midlene i Tidsskrift og kritikk-ordningen, der tildelinger varierer fra drøye 7 000 kroner i prosjektmidler til 2,47 millioner kroner i driftstilskudd.

Til sammenligning mottar, for eksempel, Klassekampen 45 millioner kroner i produksjonstilskudd fra Medietilsynet.

Denne forskjellen ble nylig løftet fram av Norsk tidsskriftforening i en kommentar i Klassekampen, der foreningen kritiserte at Tidsskrift og kritikk-ordningen ikke har fått friske midler siden etableringen i 2019.

– En negativ spiral

Tekstallmenningen, etablert i 2020 med base i Bergen, selger tidsskrifter, kunstbøker og publikasjoner fra små forlag. I tillegg håndterer de abonnementssalg for 31 kulturtidsskrifter med til sammen nærmere 10 000 abonnenter.

Daglig leder Inga Moen Danielsen beskriver situasjonen som prekær. Hun peker på en kombinasjon av betydelige prisøkninger som ikke gjenspeiles i tilskuddsmidlene, og generell prisøkning i samfunnet som påvirker lesernes kjøpekraft.

– Det fører til en negativ spiral hvor tidsskriftene ikke kan øke salgsprisen i tråd med kostnadene, og de får dermed dekket inn en lavere og lavere andel av de faktiske kostnadene ved å produsere tidsskriftet, sier hun til Kunstavisen.

Ifølge Danielsen er det nå en tydelig tendens at tidsskrifter må redusere drift og publisering som følge av den økonomiske situasjonen.

Hun viser blant annet til tidsskrifter som:

har blitt lagt ned, som Se Kunst Magasin, Kunst Pluss, Dansekunst og PLNTY,
har gått over til heldigital drift, som Vinduet og Bok365,
eller har redusert antall utgivelser gjennom dobbeltnummer, som Vagant, Norsk Shakespearetidsskrift og Prosopopeia.

Samtidig opplever hun at tidsskriftene er «best i klassen» på å opprettholde honorarsatser i tråd med Norsk Kritikerlags anbefalinger.

– Vår opplevelse er at kulturtidsskriftene har som mål å betale kritikerlagets satser for tekster og anmeldelser, og det gjør også at de må redusere innholdet når tilskuddene ikke justeres i tråd med satsene. Dette gjelder også de digitale tidsskriftene, sier hun.

Fra dugnad til profesjon

Generalsekretær i Norsk tidsskriftforening, Bente Riise, mener deler av presset kan knyttes til en økende profesjonalisering av feltet.

– Før var mange av tidsskriftene mer dugnadsbasert, der redaktørene fikk en symbolsk lønn for å drive på ved siden av annet arbeid. I dag vil kulturarbeidere ha anstendige lønninger og arbeidsforhold. Samtidig strekker ikke støtteordningen i Kulturrådet til, sier hun.

Riise understreker at det er store forskjeller i økonomien i tidsskriftene.

Karlsvik beskriver feltet som tredelt; et toppsjikt av etablerte publikasjoner som er «spydspisser på sine respektive felt og tematikker», et voksende mellomsjikt og en underskog av smalere, eksperimentelle tidsskrifter.

– Her skjer det hele tiden mye. Sammen utgjør de en nødvendig motvekt til den plattformstyrte offentligheten og bidrar til samfunnets demokratiske motstandskraft, sier Karlsvik.

Kulturrådet varsler endringer

På spørsmål om hvordan Kulturrådet arbeider for å møte utfordringer i feltet, viser Karlsvik til nye retningslinjer vedtatt i april, med virkning fra neste søknadsfrist i september.

– Noe som har vært uttrykt som ønskelig, er mer forutsigbarhet. Fra høsten 2026 vil tidsskriftene derfor kunne søke virksomhetstilskudd med regler om utfasing, og større langsiktighet.

Ordningen Tidsskrift og kritikk ligger under Norsk kulturfond, som forvaltes av Kulturrådet. Midlene er ikke øremerket i statsbudsjettet, men fordeles av Kulturrådet innenfor fondets samlede rammer.

På spørsmål om kulturminister Lubna Jaffery mener dagens støtteordninger er tilstrekkelige for å sikre kritikk og offentlig samtale om kunst, kom et svar fra statssekretær Erlend Hanstveit. Uten å svare på spørsmålet, påpeker han at det finnes flere direkte tilskuddsordninger til nyhets- og aktualitetsmedier, blant annet Kulturrådets tilskuddsordning for tidsskrift og kritikk, i tillegg til at aviser og tidsskrifter har egne fritak for merverdiavgift.

– For Arbeiderparti-regjeringen er det viktig å legge til rette for en opplyst offentlig samtale – og her er redaktørstyrte memdier avgjørende. I fjor utvidet vi også ordningen for innovasjon- og utviklingstilskudd slik at flere medier, herunder også kunst- og kulturtidsskrifter, kan søke støtte til innovasjons- og utviklingsprosjekter, ikke bare de brede nyhetsmediene. Det bidrar til å styrke tidsskrifter i den offentlige samtalen om kunst og kultur.

Kunstavisen har vært i kontakt med Kunstkritikk, som det tidsskriftet som mottar mest offentlig støtte, med spørsmål om hvorvidt midlene strekker til og om sitt ny-innførte fleksible støtteabonnement. Kunstkritikk hadde ikke anledning til å svare innen publisering.

Saken ble oppdatert 13. mai kl 11:35 med svar fra Kulturdepartementet.