Laget midlertidig verk på galleri-barrikade

– Det finnes et eller annet sakralt, kynisk og eerie over hele situasjonen, men også noe oppriktig motiverende. Det er noe som er i ferd med å skje, og som speiles i hele landet, også internasjonalt, sier Andreas Amble.

Da Paris-galleriet Arthur Coquelin, hvor han skulle delta i en gruppeutstilling , måtte stenge – og dekke vinduene med sponplater – som følge av de voldsomme urolighetene i byen, fikk han en fiks idé. Han laget et midlertidig verk rett på treplaten, tørt omtalt av galleriet som en special outdoor installation.

Verket «Dear John», 2026, trekker linjer mellom protestene, de brutale reaksjonene fra politiets side og økologi.

Med utgangspunkt i et mindre verk, har Amble tegnet opp tre robot-aktige figurer, ikke helt ulike opprørspoliti av utseende, som sitter i en monoton skog rundt et rykende bål. Hele verket er gjort med grafitt rett på treplaten.

Selv om verket er stort og dekker hele vindusflaten – 3,6 x 3,6 meter – har det noe rolig og varsomt ved seg.

– Politisk motivert

– Jeg er ganske politisk motivert. Men synes likevel det er frigjørende at den visuelle flaten, og måten den står i bybildet på, gjør at den automatisk leses på flere måter enn bare min inspirasjon og intensjon. Selv om jeg håper en nerve når gjennom.

Inspirasjonen kom etter 30 000 skritt i sentrale Paris.

Amble bet seg merke i den spesielle estetikken som oppstår når byen forbereder seg på uro. Gjentakende OSB-plater foran vinduene. Spesielt foran luksusbutikkene, men også foran uheldige restauranter og småbutikker.

Ideen kom tirsdag, onsdag og torsdag gikk med til planlegging, før han utførte selve verket fredag, og det ble montert tidlig lørdag morgen.

– Jeg bruker lang tid på å la arbeidet modnes, men den tekniske prosessen kan gå fort når det trengs, sier Amble.

Andreas Amble, «Dear John», 2026. 360 cm x 360 cm. Graphite on Oriented Strand Board (OSB). Courtesy of the artist and Arthur Coquelin, Paris. Detalj. Foto: Emil Sandström

Et økologisk perspektiv

Verket tar utgangspunkt i en serie med arbeider hvor inspirasjonen kommer fra menneskets forbruk av naturen.

– For min del, som miljøverner at heart, er vår relasjon til, og bruk av, natur en utrolig effektiv og et tidsvis skremmende presist bilde på hvordan sosiale og politiske spørsmål håndteres, sier Amble.

For ham tydeliggjorde monteringen av trepaneler i Paris sentrum koblingen mellom naturmiljøet og volden og maktutøvelsen som andre interessekonflikter i samfunnet bringer med seg.

Ironisk nok så ikke Amble selv noe særlig til demonstrasjonene.

– Jeg kom etter lørdagen og reiste før lørdagen. Uheldigvis. Jeg skulle gjerne ha deltatt i det som stort sett har vært veldig fredelig, sier han.

Han kom til Paris mandag i forbindelse med LA-messen Post-Fair sin første Paris-utgave og dro hjem fredag.

Andreas Amble ved en tidligere anledning. Foto: Privat

– Teknikken henger sammen med intensjonen

Amble ønsker ikke at det skal oppfattes som han kommer utenfra og kynisk utnytter demonstrasjonene for å lage kunst.

– Jeg er var på at dette er en situasjon hvor man må trå litt… Det må føles litt sensibelt, slik at det ikke blir en kynisk utnyttelse av noe som er ekstremt viktige tema for ikke bare et fransk samfunn, men veldig mange andre steder, sier han.

Han forteller at teknikken han brukte henger sammen med denne intensjonen.

– Litt av overføringen, ved å bruke blyant, handler om å gi det en form for porøsitet, spesielt på et såpass grovt materiale.

Amble har jobbet med industriell trevare tidligere, men ikke som tegneunderlag på samme måte.

– Platen som et lerret, et tegneunderlag, det er en ganske interessant utfordring.

←

1 / 3

→

«Gustav & Andreas», 2026. 36 x 49 cm (framed). Colour pencils on paper.

Kunstneriske konsekvenser

Protestene i Paris har ført til flere konsekvenser for kunsten. Demonstranter stengte forrige uke for inngangen til Louvre, som sammen med flere andre museer lukket ned til helgen. Samtidig måte elitegallerier fra hele verden, som var samlet på messen Art Basel Paris også stenge ned noen dager tidligere enn planlagt.

Hvordan er stemningen i Paris nå slik du oppfatter den?

– Etter en uke i Paris, er det tydelig at den generelle stemningen, er mye mer preget av samhold og koordinert motstand, og mye mindre av plyndring. Det er maktovergrepene som har gjort sterkest inntrykk for min del. Selv om dette verket er gjort på boards som skal beskytte lokaler mot vandalisme.

Amble mener media har overdrevet ødeleggelsene.

– Byen er jo virkelig ikke i nærheten av så preget som det virker som på NRK/Aftenposten, med mere.

– Det finnes tydelige krefter i sving nå, og jeg føler tydelig hvor jeg står. Det er en tydelig drivkraft for meg. Jeg har ikke interesse av å lage tydelige politiske bannere, men den motivasjonen er helt essensiell.

Noe mer, da?

– En takk til Emil, Arthur, Geoffrey, Olivia, Ricardo og Ahmed!