Britta Marakatt-Labbas skulptur Urmodern kjøpt inn til Astrup Fearnley-samlingen
Britta Marakatt-Labba og Urmodern, 2024. Foto: Liz Devine. Courtesy of the High Line.
Britta Marakatt-Labbas retrospektive utstilling «Sylkvasse sting» på Nasjonalmuseet mottok Kunstkritikerprisen 2024. Gjennom utstillingen ble publikum kjent med Marakatt-Labbas spennvidde som kunstner. Nå er en av hennes skulpturer, «Urmodern» (2024) i bronse og granitt kjøpt inn til Astrup Fearnley-samlingen.
Skulpturen Urmodern av Britta Marakatt- Labba ble plassert på High Line i New York i april 2025 etter bestilling fra kurator Cecilia Alemani, som også kuraterte hovedutstillingen The Milk of Dreams ved Venezia-biennalen 2022, der Marakatt-Labba deltok. Installasjonen i New York er nå avsluttet, og verket er kjøpt av Astrup Fearnley Museet i Oslo.
Urmodern tar, slik det uttrykkes i pressemeldingen som ble sendt ut i dag, utgangspunkt i samisk mytologi, der hver stein, plante og hvert vassdrag bærer i seg sin egen ånd. Videre heter det:
«I dette verdensbildet skapes og beskyttes kosmos av gudinner, noe som fremhever kvinnens sentrale rolle i samisk kosmologi. Skulpturen uttrykker denne urkraften gjennom en granittsokkel som bærer gudinnens hode i bronse – en forening av jord, materie og åndelig nærvær, der Urmodern fremstår som en representasjon av kvinnelige skapelseskrefter.»
Britta Marakatt-Labba (f. 1951, Idivuoma) er en av Nordens mest betydningsfulle samtidskunstnere, kjent for sitt fortellende bildespråk som spenner over broderi, installasjon og skulptur. Hennes internasjonale gjennombrudd kom med det 24 meter lange broderiet Historjá, vist på documenta 14, og har siden blitt fulgt av en rekke oppsiktsvekkende utstillinger i Sverige, Norge og internasjonalt. I 2025 kjøpte EMMA – Espoo Museum of Modern Art i Helsingfors og Tate i London verk av Marakatt-Labba. Hun er for tiden aktuell med separatutstillingen Stitched Tracks på Kunsthalle Mainz i Tyskland, samt i gruppeutstillingen We Who Remain på Kiasma i Helsingfors.
EU-domstol beslutter at polsk våpenprodusent ikke får bruke navnet Obelix, etter en klage fra det franske forlaget bak tegneserien
Kritikk og kulturjournalistikk anerkjennes retorisk, men prioriteres ikke økonomisk i revidert nasjonalbudsjett
– Kistefos er et sted hvor kunstnere kan drømme stort
Prins Sverre Magnus plantet eiketre under 250-årsjubileum ved Blaafarveværket