– Det meste begynner med en strek

Konferansen Tegneløftet samlet en fullsatt sal da Sparebankstiftelsen DNB sammen med Tegnerforbundet, Kunst i skolen og Kunst og design i skolen lanserte en ny nasjonal satsing på tegning som læringsverktøy, kunstnerisk uttrykk og grunnleggende ferdighet. Mange sto på venteliste for å få deltatt på konferansen, som, viste det seg i løpet av dagen, fengslet deltakerne på mange vis. Konferansen var perspektivrik, seriøs og leken, den begeistrede applausen mellom hvert innslag vel fortjent.

– Det at vi har mulighet til å dra i gang et sånt løft og å få med oss alle de kompetente fagpersonene i Kunst og Design i skolen, Tegnerforbundet og Kunst i Skolen er viktig, sa Birthe M. Selvaag, Rådgiver, Kunst og kultur, visuell kunst og Skulpturstopp til Kunstavisen da vi stoppet henne i en av pausene på konferansen.

– Sparebankstiftelsen DNB har midler, vi kan ta initiativ, fasilitere og koble mennesker og organisasjoner sammen – for du vet, vi sitter med en stor «portefølje» av prosjekter som vi har støttet, og har dermed bra oversikt over mye som foregår. Vi jobber imidlertid alltid med utgangspunkt i behov som de ulike fagfeltene har, og det er aktørene der ute som vet hva som trengs og som gjennomfører arbeidet som gjøres. I det videre er vi derfor avhengige av at andre relevante aktører også følger opp og gjør sitt for å øke kunnskapene og ferdighetene innen tegning.

Du sa i din introduksjon til dagen at det er snakk om et tiårsperspektiv?

– Når vi har satt i gang tilsvarende løft i Sparebankstiftelsen DNB, har vi sagt at vi skal prøve i ti år. Så får vi se hvordan det utvikler seg. Dirigentløftet var det første vi gjorde, og det startet i 2018. I fjor startet vi opp Danseløftet og nå, i år, Tegneløftet. Så har vi også startet Håndverksløftet. Vi ønsker å oppmuntre og inspirere.

I åpningstalen understreket avdelingsleder for kunst og kultur i Sparebankstiftelsen DNB, Anders Bjørnsen, at tegning ikke først og fremst handler om å «kunne tegne pent», men om å bruke streken til å forstå, tenke og kommunisere. Han pekte på hvordan tegning i dag er under press i et stadig mer digitalisert samfunn, samtidig som forskning viser at kombinasjonen av hånd, blikk og tanke styrker både konsentrasjon, læring og hukommelse.

For mitt vedkommende var det den kunnskapsmettede velkomsttalen til en av initiativtakerne til konferansen, Harald Eivind Moe i Kunst og design i skolen, som, viste det seg, festet seg sterkest. På litt i overkant av de fire minuttene talen varte, hadde jeg fått innsikt i hva det var for et slags pedagogisk eksperiment vi som gikk på barne- og ungdomsskolen på 1970-tallet var utsatt for i faget Forming: Reformpedagogikken.

Et fag i utvikling

I foredraget gikk det frem hvordan Rolf Bull-Hansen, grunnleggeren av Norsk Tegne- og Håndarbeidslærerforbund i 1931, var en sentral pådriver for denne pedagogiske retningen som la vekt på elevens frie skapende utvikling, fantasi og følelser, mens fagkunnskap og tekniske ferdigheter fikk mindre betydning. Barn, kunne han fortelle, skulle utvikle seg naturlig uten for mye styring fra læreren, og undervisningen skulle fremme personlig utvikling snarere enn konkrete ferdigheter, en fri skapende aktivitet og prosess ble viktigere enn håndverksmessig kvalitet og teknisk læring. Evaluering og karakterer ble tonet ned, og det ble understreket at det ikke kunne stilles faste krav til kunnskaper og ferdigheter i faget.

Moe beskrev videre hvordan dette synet ble videreført i læreplanene på 1980-tallet, særlig i Mønsterplanen fra 1987, der elevens opplevelser og spontane skapende impulser stod sentralt – og respekt for materialer forsvant. Prosessen ble viktigere enn det ferdige resultatet.

Først med læreplanen i 1997 (L97) kom et tydelig skifte. Faget fikk navnet Kunst og håndverk, og fagkunnskap, tekniske ferdigheter og kunstfaglig innhold ble igjen løftet frem.

Reformpedagogikken bidro til viktige oppgjør med en for instrumentell undervisning, men førte samtidig til at det faglige ble svekket over tid, erklærte Harald Eivind Moe, før han holdt en kort appell: – Vi i Kunst og design i skolen, som ble startet av Rolf Bull-Hansen for snart 100 år siden, tenker at Tegneløftet må ha som mål å gå den gylne middelvei.

Et rikholdig program

Øvrige taler/foredrag utover dagen, alle vel forberedt og godt gjennomført, lar seg best både se og høre i opptaket som ble lagt ut på YouTube denne uken.

PROGRAM FOR LANSERING AV TEGNELØFTET

Sentralen, 6. mai 2026

11:30 Dørene åpner, vi serverer lunsj

12:00 Velkommen v / initiativtakerne

12:30 Tegningens historie v/ Lene Fjørtoft

Lene Fjørtoft er utdannet kunsthistoriker fra Universitetet i Oslo og har bred erfaring fra ulike deler av kunstfeltet. Hun arbeider i dag som rådgiver samling ved Nasjonalmuseet, med særlig ansvar for tegning og grafikk i en samling som omfatter nær 60.000 verk.

Tegning har vært et sentralt fagområde i hennes arbeid de siste årene. Hun holder jevnlig foredrag og skriver om tegning, med særlig vekt på mediets plass i kunsthistorien.

Tegningen er overalt. Den former vår visuelle hukommelse. I dette bidraget beveger Fjørtoft seg gjennom utvalgte eksempler fra tegningens historie i Norge og spør hva som står på spill når et så sentralt medium fortsatt forblir i randsonen av kunsthierarkiet.

13:00 Tegneøvelse

13:30 Tegningens betydning for hjernen v/ Audrey van der Meer, NTNU

Audrey van der Meer er hjerneforsker og professor i nevropsykologi ved NTNU i Trondheim, hvor hun leder Nevrovitenskapelig utviklingslaboratorium (NU-Lab). Hun undersøker hvordan hjernen utvikler seg i samspillet mellom sanser og bevegelse, med særlig vekt på læring hos barn og unge.

Gjennom forskning og formidling har hun vist hvordan aktiv bruk av hånden – blant annet gjennom tegning og håndskrift – aktiverer hjernen på måter som styrker oppmerksomhet, hukommelse og forståelse. Hun har vært en tydelig stemme i den offentlige debatten om betydningen av kroppslig og praktisk læring i skolen, og om hva vi står i fare for å miste dersom slike erfaringer får mindre plass i utdanning og samfunn.

14:00 Pause

14:15 Tegning over tid – i museum v/ Rikke Lundgreen og Anna Carin Hedberg
Presentasjonen tar utgangspunkt i et pågående praksisbasert forskningsprosjekt om tegning ved Nasjonalmuseet. Prosjektet undersøker tegning som en erfaringsbasert og deltakende praksis i museets utstillingsrom.

Rikke Lundgreen og Anna Carin Hedberg samarbeider om et praksisbasert forskningsprosjekt ved Nasjonalmuseet. Prosjektet undersøker tegning som en deltakende praksis i utstillingsrom, og hvordan tegning former erfaringer i møte med kunst. De er redaktører for Drawing in Museums: Theories and Practice-Based Research, hvor de også bidrar med to artikler (Bloomsbury Publishing, 2026).

Rikke Lundgreen er senior prosjektleder og billedkunstner med en tverrfaglig praksis som omfatter tegning, film og lydinstallasjoner.

Anna Carin Hedberg er seniorkurator for formidling og billedkunstner. Hun arbeider innen tegning, skulptur, lyd og installasjon, og vektlegger deltakelse og prosess som kunstnerisk strategi.

14:45 Tegneøvelse

15:15 Tegning og teknologi. Det digitale skiftet v/ Scott Rettberg

Scott Rettberg er direktør for Center for Digital Narrative og professor i digital kultur ved Universitetet i Bergen. Forskningen og den kunstneriske praksisen hans er knyttet til elektronisk litteratur, digital historiefortelling og forholdet mellom menneskelig skapende arbeid og generativ kunstig intelligens. Han er forfatter av den prisbelønte boken Electronic Literature (2018).

Han var medgründer av Electronic Literature Organization i 1999 og har ledet flere større forskningsprosjekter, blant annet det trans-europeiske prosjektet Electronic Literature as a Model of Creativity and Innovation in Practice.

Hans egne og samarbeidende kunstneriske arbeider, som The Unknown, Hearts and Minds: The Interrogations Project og Fin du Monde, har blitt vist ved kunstinstitusjoner og festivaler over hele verden.

15:45 Avslutning