Når lyd blir til bilde

FUKT Magazine #23
«The Sound Issue»
Sjefsredaktør: Bjørn Hegardt
Medredaktører: Max Parnell, Erika Clugston
Tekst: Bjørn Hegardt, Max Parnell, Joana P. R. Neves, Faye Campbell
Design: Ariane Spanier

Kan en lyd være grønn? Hva med knudrete, sirklete, eller ligne på en fjær? For kunstnerne i FUKT Magazine #23 «The Sound Issue» har det auditive blitt visuelt på mange forskjellige måter. Mye ligner alternativer til klassiske noter og partiturer, og peker derfor mot faktiske lyder som blir skapt av et band eller av deg selv i ditt eget hode, samtidig som det engasjerer visuelt. Slik tegning ofte henviser til noe utenfor (arkitekt- og ingeniørtegning), og likevel kan oppleves som selvstendige kunstverk. I en balansert blanding av intervjuer, essays og kunstnerportretter leser vi om hvordan lydlandskap kan romme både bevegelser, farger, lukt og stemninger.

Zita Borbély

Tekstene, på engelsk, er av høy kvalitet og har en flyt og tetthet som fungerer oppkvikkende heller enn trettende på leseren. Etter hvert begynner stoffet imidlertid å gjenta seg, noe som ikke er så rart, gitt at temaet er snevret inn til tegning av lyd. Ved sine svært stramme og poengterte tekster unngår FUKT likevel å kjede leseren. De fleste av kunstnerne forteller om hvordan lyd og musikk skaper bevegelser i dem som de deretter overfører på arket, som den New York-baserte kunstneren Dannielle Tegeder: «For meg er oversettelse til lyd ikke bare noe teknisk, men noe åndelig: Å flytte et tegn over i en annen disiplin involverer alltid transcendens» [red. oversettelse fra engelsk til norsk].

Margaret Watt Hughes

Magiske effekter

Tegeders verk er blant de i magasinet som i større grad oppleves som fullendte – de er kunstverk i seg selv. Andre som viser denne kvaliteten er arbeidene til Margaret Watt Hughes, Camille Norment og de senere verkene til Christine Ödlund. De andre komposisjonene vi kommer over er spinklere og mindre visuelt interessante. Eller de skal tydelig være alternative noteark, noe som er fascinerende i og for seg, men som man raskere legger fra seg som noe man har «forstått».

Lyd lar seg ikke så lett presentere i trykket media. Det har vært givende å sitte stille og «lese» disse alternative notearkene, hvor rytme og indre lyder oppstår. Spesielt hos Richard McGuire: I svært enkle tegninger krysses linjer ved siden av korte lydbeskrivelser, noen i større skrift enn andre. Effekten er nærmest magisk.

Richard McGuire

Hvaler, døvhet og krig

Hos noen av kunstnerne strekker de visuelle representasjonene av lyd seg utover både det rent abstrakte og det sanselige. Ukrainske Volodymyr Agafonkin lager visuelle oversikter over døgnets flyalarmer: Tynne, røde streker kutter inn i den ellers gule og blå markeringen av natt og dag, de samme fargene som landets flagg. Jeg setter pris på tilskuddene av mer mettet mening. De andre kunstnerne opererer stort sett i det abstrakte, og kanskje derfor ender de opp med å ytre seg om en del av de samme tingene. Sanseinntrykk er jo nettopp ikke nøytrale, men forteller oss noe verdifullt om verden. Hosting og harking forteller at det er et menneske i nærheten. Fuglekvitter forteller om fred.

Det er i det hele tatt mange forskjellige innganger til materialet i den aktuelle utgaven av FUKT. En journalist har, for eksempel, intervjuet en kunstner som er døv, Christine Sun Kim. Hun formidler døvekultur gjennom enkle og smått humoristiske skisser. Vi leser også om en kunstner, Ariel Guzik, som forsøker å skape et skriftspråk for de store underhavsdyrene. Det hviler et surrealistisk skjær over dette språket.

Voldymyr Agafonkin

Lekent og taktilt

Magasinets fysiske utforming overrasker meg i sin taktilitet: korte streker danner vertikale rader hvor man kan produsere en tone hvis man drar neglen raskt over. Jeg har ikke godt nok gehør til å bekrefte at det virkelig er «D#3» jeg hører, men påfunnet er lekent, og det kjennes godt å holde i bladet med fingertuppene over rillene mens jeg leser. Fonten, oppsettet og variasjonen i papirfarge innad i magasinet er friskt og lekent, og valget om å inkludere de fonetiske fremstillingene av navnet på tekstens kunstner eller skribent, er oppfinnsomt. FUKT er åpenbart et magasin som ønsker å gi noe skikkelig til sitt publikum, for The Sound Issue preges av høy kvalitet i alle ledd. At magasinet blir gitt ut en gang i året gir trolig mulighet for å levere et såpass helstøpt arbeid.