Kongelige skulpturer i Oslo – en historiefortelling

Skulpturen av Dronning Maud, som døde i 1938, ble laget så sent som i 1959 av Ada Madssen og er plassert ved inngangen til Dronningparken. Dronningen var sporty og glad i å gå på ski, men det kan ikke ha vært lett for en som var oppvokst ved det britiske hoffet i Victoriatiden, å tilpasse seg det nye livet i Norge. Hun tilbragte mye tid i England, snakket ikke norsk og forble nok en litt anonym figur for det norske folk. Det bærer den formelle statuen preg av, der det er fysiske særtrekk og klesdrakten med hennes berømte, smale midje, som fremheves, snarere enn en bestemt personskildring.

Som karakteristikker av den enkeltes personlighet fremstår skulpturene av Kong Haakon, Kong Olav, Kronprinsesse Märtha og Dronning Sonja helt annerledes.

Klippen

Den mektige statuen av Kong Haakon VII (1972, Nils Aas) er plassert på 7. juni-plassen, som symboliserer Stortingets oppløsning av unionen med Sverige samt Kongefamiliens ankomst etter krigen. Skulpturen er vendt mot Honnørbryggen og Akershus festning, der de kongelige ankom ved disse begivenhetene. Kong Haakon fremtrer i marineuniform, og Aas skildrer en rakrygget, sterk og stolt konge som holder uniformsluen mot hjertet, en konge som bar hele den norske befolkning gjennom nazistenes okkupasjon av landet.

 

Olav Oruds skulptur, Mann og Bauta, 2015 (bronse). Olav Orud/BONO 2021 © Foto: Sverre Bergli / Oslo kommunes kunstsamling.

Folkekongen

I Mann og Bauta (2015, Olav Orud) fremstilles Kong Olav V i dobbeltspent, grå dress, med hatt i hendene på ryggen – i kjent, tilstedeværende positur. Kongen har trådd ned fra plinten, som er plassert ved siden av, med relieffer fra begivenhetene i 1905 og 1945, samt fra hans fritidsinteresser, seiling og ski. Her er det «Folkekongen» som fremheves, plassert foran Rådhuset – folkets hus.

I Holmenkollanlegget står Skiglede (1984, Annasif Døhlen): Kong Olav på ski med sin hund Troll, gjenkjennelig for de mange som møtte ham i Nordmarka, med en vakt gående i god avstand bak – nærmest for syns skyld. Kongen som selv alltid var til stede under Holmenkollrennene, først som utøver, og senere som trofast tilskuer.

Ambassadøren

Kronprinsesse Märtha (2007, Kirsten Kokkin), derimot, er fremstilt i moteriktig byantrekk fra 1940-årene; matchende kjole og kåpe, med brosje, dobbelt perlekjede, hansker og hatt. Blomsterbuketten og den lille håndvesken i den ene hånden og den andre hevet til en kongelig hilsen. Likevel er dette ikke en formell statue, slik statuen av Dronning Maud er det. Kronprinsessen fremstår besluttsom, men smilende og avslappet, i energisk skrittgang mens vinden tar fatt i kåpeslaget. Det var i Washington, der hun tilbragte krigsårene sammen med de tre barna, at hun utførte sin viktigste gjerning som kronprinsesse av Norge, som tematiseres i skulpturen. Hun var ingen militær strateg, slik serien «Atlantic crossing» feilaktig beskrev henne som, men en svært dyktig ambassadør for det okkuperte Norge. Som gjennom sitt og Kronprins Olavs nære vennskap til president Roosevelt bidro til å knytte bånd mellom USA og den norske regjeringen i London. At den samme skulpturen tidligere var laget for residensen til den norske ambassaden i Washington (2005), understreker betydningen kronprinsessen hadde for forholdet mellom de to landene. En hommage til Washington, som er kjent for sine tusenvis av japanske kirsebærtrær, er de blomstrende kirsebærtrærne som er plantet rundt skulpturen i Slottsparken.

Turdronningen

Turdronningen (2017, Kirsten Kokkin), Dronning Sonja, er plassert ved Kongespeilet på utsiden av Dronningparken. Skildret i sportsantrekk, sittende avslappet på en stein med sitt karakteristiske tørkle knyttet rundt halsen og sekken klar for en rast i bakken. Slik vi alle gjenkjenner henne fra fotografier fra turer i høyfjellet rundt i hele Norges land. Som en levende reklame for det typisk norske friluftslivet og Den Norske Turistforening. Men med et våkent blikk opp mot Slottet og hennes dronninggjerning, slik Kokkin uttrykker det.

Skulpturene av kronprinsessen og dronningen har vidt forskjellige uttrykk. Likevel har de en fellesnevner i hvordan fremstillingene av dem er knyttet til fremstillingene av hver deres svigerfar. I statuene av Kronprinsesse Märtha og Kong Haakon er det deres betydelige roller under krigen som fremheves. Fokus i skildringene av Dronning Sonja og Kong Olav er det folkelige og sporty, som titlene understreker: Turdronningen, Mann og bauta, Skiglede. Hver har de også fått en sti og løype oppkalt etter seg, Dronningstien i Hardanger og Kong Olavs løype på Tryvannshøgda.

Samlet forteller skulpturene historien om kongehusets betydning for det norske folk. Én mangler likevel i denne historiefortellingen: Kong Harald er den første tronarvingen som er født i Norge på 567 år, men er den eneste av sin generasjon kongelige som ikke har fått en skulptur.