Kunst i offentlige rom kan være et kraftfullt verktøy for sosial endring, skriver debattantene Kristine K. Wessel og Tina Skedsmo

Morgenbladets kommentator Gaute Brochmann har denne høsten kommet med flere gode refleksjoner om kunst i offentlige rom, men forenkler han ideen om hva kvalitetene ved denne kunsten er? Hans siste kommentar setter søkelys på hvordan identitetspolitikk har blitt en sentral del av offentlige kunstprosjekter. For oss som har arbeidet med kunst i offentlige rom i 25 år, er dette er ikke bare en trend, men en nødvendighet.

 (2024) av Damien Ajavon er et eksempel på at kunst i offentlige rom kan skape arenaer for dialog, løfte marginaliserte stemmer og bygge broer mellom ulike perspektiver. Likevel er det problematisk å si at marginalisert kunst handler mer om hva som er viktig enn bra», sier debattantene. Foto: Jon Gorospe

Meninger

Kvalitet er mer enn «viktig» i kunsten 

«I møte med nye utfordringer og en verden i omstilling, må vi også undersøke kunstens rolle i bærekraftsmålene og hvordan vi kan virke og være en del av løsningen,» skriver Kristine K. Wessel og Tina Skedsmo fra Mesén

Verden er i omstilling og bærekraftsmålene er vår felles arbeidsplan for handling. Kunstfeltet må i større grad undersøke sin rolle som både innsatsfaktor og en del av løsningen.

«Vi ønsker flere stemmer inn i ordskiftet om kunstens bidrag til arbeidet med FNs bærekraftsmål, som jo tross alt er verdens felles arbeidsplan for bærekraftig utvikling,» skriver Kristine K. Wessel (t.v.) og Tina Skedsmo i sin kronikk.

Hvor er kunstfeltets koblinger til FNs bærekraftsmål?

Kristine K. Wessel, Kulturbyrået Mesén. Foto: Jon Gorospe