Intervju med Nkule Mabaso, direktør for Fotogalleriet Ny retning for Fotogalleriet

Til åpningsutstillingen Process inviteres publikum og en rekke kunstnere inn i det nyoppussede galleriet. Prosjektet er utviklet av årets kuratorstipendiat Lara Okafor og kunstnerne Ayesha Jordan, Marie Cole og Haweya Jama, som frem til 4. mai skal jobbe prosessorientert i rommet. Utstillingen vil utvikle seg gjennom tre «sesonger» med hver sin intensjon: Cleanse (Hva kan vi gi slipp på?), Cultivate (Hva kan vi nære?) og Harvest (Hva kan vi tilby og motta?). 

Samhandling og samarbeid er passende nok også en drivkraft i Mabasos praksis. Hennes filosofi, uttrykt i mottoet «People as infrastructure. Community as success», preger måten hun ønsker å drive Fotogalleriet på. Da Kunstavisen ba om et intervju, ble vi i tråd med det nevnte fokuset, invitert til et planleggingsmøte en vinterkveld hvor «alle» var til stede: ansatte, styret, ungdomsrådet og kuratorstipendiaten. 

Infrastrukturell reorganisering 
– Vi utarbeider en handlingsplan som skal veilede oss i årene fremover, forklarer Mabaso. 

Det lukter maling og sagmugg, og på veggene – dem som ikke er revet ned – henger det store ark med planer og tegninger. Avtroppende styreleder Anne Szefer Karlsen utdyper at det er snakk om en infrastrukturell reorganisering. 

– Vi går gjennom alt fra loft til kjeller for å kartlegge hva vi har, og hva vi skal ta med oss videre. 

På spørsmål om hvordan valget falt på å ansette Mabaso – som for anledningen setter en doktorgrad i Gøteborg på pause – viser Szefer Karlsen til hennes bakgrunn som kunstner, kurator og akademiker. 

– Vi trengte en tydelig leder med god kuratorisk teft og erfaring. Mabaso har en unik kombinasjon av grasrotarbeid, internasjonal erfaring fra å ha kuratert den Sør-Afrikanske paviljongen på Veneziabiennalen, og erfaring fra å veilede kunststudenter. Denne bakgrunnen styrker den mentorrollen som hun vil få for Fotogalleriets ungdomsråd. Dette var viktig for oss, for å sikre rekruttering til feltet nå som vi ser en negativ utvikling i utdanningssektoren. Fotogalleriet har i mange år arbeidet målrettet for å kombinere kunstnerisk kvalitet med det å holde dørene åpne, og Mabaso vil videreføre dette arbeidet. 

Styremedlem Chiara Ayad legger til at den nye direktøren, i sin søknad, la frem idéer som korresponderer med Fotogalleriets visjon. 

– Hun utfordrer oss også med nytenkning og andre perspektiver. Hun har erfaringer fra nordiske og europeiske miljøer, men også fra Sør-Afrika. Med alle de globale endringene som vi ser, vekten av det globale sør og viktigheten av å se ting fra ulike ståsted, følte vi at hun fremstår som en sterk kandidat. 

Refleksjon og handling om hverandre 
Mabaso er utdannet kunstner ved universitetet i Cape Town, og hadde tilfeldigvis noen av sine første utstillinger i Trondheim og København. Etter kort tid valgte hun å forfølge kuratorfaget, og tok en mastergrad i Zürich.   

– Jeg tenkte det ga meg muligheten til å gjøre mye mer, og det var en måte å komme seg ut av atelieret og jobbe med andre mennesker, sier Mabaso.  

Etter to år i Sveits, kom hun tilbake til Sør-Afrika for å lede Michaelis Galleries på University of Cape Town fra 2015 til 2021. Det var i denne perioden at hun fikk det prestisjefylte oppdraget med å kuratere Sør-Afrikas paviljong på Veneziabiennalen i 2019 sammen med Nomusa Makhubu.  

I 2021 var tiden inne for nok et skifte, og Mabaso flyttet til Gøteborg for å starte sitt praksisbaserte doktorgradsprosjekt. Prosjektet reiser spørsmål om hvordan utstillinger konstrueres rundt temaene geografi, rase og kjønn. Mer spesifikt – om å stille bedre kuratoriske spørsmål som ikke forenkler eller begrenser tolkningen av kunst til identitetsbaserte formuleringer. 

– Men halvveis inn i doktorgraden begynte jeg selvfølgelig å savne et større kollektiv å jobbe i, ler Mabaso.  

– Jeg stilte meg selv også spørsmålet om jeg virkelig ønsket å være i akademia på denne måten. Mens jeg underviste i utstillingsstudier, museumstudier og kunst og politikk, innså jeg at jeg savnet et rom hvor jeg kunne tenke og så handle – og deretter reflektere over det igjen. 

Møtet mellom kunst og pedagogikk  
Mabaso har tidligere vært involvert i Fotogalleriets pedagogiske initiativer, som rådgiver for den første kuratorstipendiaten Dahir Hussein. Nå ser hun frem til å fortsette å utvikle unge talenter gjennom både stipendiatordningen og ungdomsrådet, som ble etablert i henholdsvis 2022 og 2023. 

– Disse initiativene er svært viktige for meg, og jeg vil sikre at de får en reell plass i programmet, sier hun. 

I tillegg ønsker hun å utvikle nye skribenter.  

– Vi vurderer muligheten for å ha skrivekurs knyttet til utstillingene våre, hvor besøkende kan skrive om det vi viser. Det er et behov for nye stemmer, så hvordan kan vi tilrettelegge for det? Hvordan kan vi for eksempel sørge for publisering og distribuering av tekstene?  

Flere og bedre spørsmål 
Hva gjelder fotografi som medium, er Mabaso spesielt interessert i hvordan kunstnere bruker linsen til å utfordre en tradisjonell forståelse av bilder.  

– Jeg fascineres av hvordan bilder kan motstå eksponering, hvordan bilder kan vise uten å avsløre. Jeg er interessert i abstraksjonene som kan oppstå, og hvordan disse kan bryte med fotografiet som fortellende, eksponerende eller dokumenterende. I korte trekk, fotografiet som et fritt kunstnerisk medium. Jeg vil utforske hvordan kuratering kan forflytte fotografiet inn i romlige og meningsbærende rammer. 

Et hovedmål er å utforske hvordan Fotogalleriet kan fungere som en kunsthall, utover det å produsere utstillinger. For Mabaso er det viktig å utvikle en diskursiv profil. Veien dit er åpenbart brolagt med flere spørsmål enn svar. 

– Hvordan kan Fotogalleriet sette agendaen for samtaler om fotografi? Hvordan kan vi gjennom kunsten utforske hva vi mener med fotografi? Jeg ønsker også å tenke bredere om post-fotografi og inkludere alle de øyeblikkene hvor bilder skapes. Hvordan kan vi reflektere over spørsmål knyttet til ikonosfæren og skopiske regimer – altså hvordan vi ser og hvorfra vi ser?