Kort om: Marius Engh, «Emblemata (Crossroads) #1», 2025

Det var helt fullt på Oslo Kunstforening da Marius Engh åpnet utstillingen The Sign of Four, torsdag i forrige uke. Engh er blitt omtalt som en såkalt «nykonseptualist», særlig fordi han tidligere på 2000-tallet stilte ut innfløkte og delvis satiriske arbeider på STANDARD (OSLO). I lengre perioder har han bodd i Berlin. Tilbake i Oslo har han de siste årene vært særlig aktiv med det lille galleriet Hermetiske skygger, som han har drevet fra atelieret sitt i Maridalsveien. Her har han kuratert små sterke, utstillinger, i trange trapper og overfylte rom. Åpningene har lignet små-okkulte ritualer for spesielt innvidde, og galleriet har fremstått som et kunstverk i seg selv.

Utstillingen i Oslo Kunstforening har også en mytologisk klangbunn. The Sign of Four handler om den greske guden Hermes, som ifølge myten var en budbringer og veileder. Et av bildene i utstillingen, Emblemata (Crossroads) # 1, viser en Hermes-figur i et arkadisk landskap, med en bevinget hatt på hodet. Bildet er visstnok en etterligning av et bilde i Andrea Alciatis bok Emblemata, fra 1531. Men det er laget med linoleumssnitt og støpt i tinn, og på grunn av de mange snirklete strekene, samt figurens bondske, framfusende positur, minner det meg om et landskapsmaleri av van Gogh.

The Sign of Four er dessuten den samme som tittelen på sir Arthur Conan Doyles andre roman om mesterdetektiven Sherlock Holmes – og hatten til figuren i Enghs bilde minner om den hatten Holmes alltid bruker, som har øreklaffer på. Dette er kanskje en tilfeldighet, men kanskje vil Engh ha oss til å se på bildet og resten utstillingen som om vi òg var detektiver: for å spore opp de visuelle referansene og ideene, på tvers av teknikker og århundrer, som kunstneren har satt i sving. Mysteriet i bildet handler ikke om en forbrytelse, men om hvordan figurer som Hermes lever videre i vår tids bilder og kunst, selv om alle rasjonelle mennesker har sluttet å tro på slike overjordiske skikkelser for lengst.