Grafikk: Selvstendig kunstnerisk medium eller «seddelpresse»?

Av samlingsrådgiver Lene Fjørtoft, kurator Møyfrid Tveit og kurator formidling Ingrid Wisløff Aars, Nasjonalmuseet.

Kunstner Sverre Bjertnæs og kunstsamler og oljefondssjef Nicolai Tangen har funnet sammen og går nå i bresjen for grafikk. Aftenposten skrev om dette samarbeidet tidligere denne måneden, og godt er det, for vi er mange som deler Bjertnæs’ og Tangens bekymring for grafikkens situasjon i dag. Særlig er dette aktuelt i en tid da KHiOs grafikkverksted går en usikker tid i møte. 

Grafikkens betydning og eksistensgrunnlag handler imidlertid om mer enn det åpenbare som at den er billig, tilgjengelig og folkelig. Om grafikken kun omtales som en rimelig investering eller et middel for «å nå ut til alle», reduseres den til et alternativ til mer «høyverdig» kunst i markedet. Ironisk nok bidrar nettopp denne vinklingen til at grafikk fortsatt plasseres nederst i kunsthierarkiet. Grafiske teknikker gir teksturer, linjer og flater som ikke kan gjenskapes i maleri eller fotografi — grafikk har et eget språk og egne kunstneriske kvaliteter. 

Unike kunstneriske kvaliteter
Som kunstnerisk medium er grafikk et sammensatt felt, men i offentlig omtale havner ofte de billedmessige kvalitetene i skyggen av to enkle poenger: grafikk kan mangfoldiggjøres og grafikk er en rimelig anskaffelse. En slik snever forståelse av grafikk overser både den tekniske kompleksiteten, de billedmessige mulighetene og den historiske betydningen grafikken har hatt i Norge.

«Kunst til folket» er ikke et godt nok argument alene, dersom målet er å videreutvikle feltet og inspirere unge kunstnere til å utforske og revitalisere sjangeren. Hva er det som gjør grafikken spesiell? Hvorfor ble Nasjonalgalleriets utstilling Avtrykk i 2015-16 en publikumssuksess? Den viste tresnittets historie og teknikker, og la til rette for interaktive opplevelser i utstillingsrommet. Erfaringer fra årtier med formidling viser at fascinasjonen for grafikk ofte ligger i håndverket, det saktegående tempoet, det eksperimentelle, samfunnsengasjement og det personlige kunstneriske uttrykket.

Utstillingsaktuelle A K Dolven er et eksempel i denne sammenhengen. Hun startet sitt kunstneriske virke hos Stanley Hayter i hans grafikkverksted i Paris, der dyptrykkteknikken koldnål – tegningen risses inn med en koldnål direkte i kobberplaten – ble en øvelse i langsomhetens og konsentrasjonens estetikk. Grafikken åpnet for en utforskning av tid, materialitet og mellommenneskelige problemstillinger. Temaer som hun kunne brodere videre på i andre medier som har fått langt mer oppmerksomhet. Når hennes grafiske verk finner veien inn i samlinger verden over, men knapt er kjent her hjemme, handler det muligens om manglende kunnskap om mediets muligheter. Vi håper det ikke skyldes et for snevert markedsfokus. 

Teknisk krevende og historisk forankret
Noen av verdens mest kjente kunstverk, fra noen av verdens største kunstnere, er grafikk. Tenk bare på Dürer, Rembrandt og Goya. I Nasjonalmuseets samling finnes verk av disse og mange flere, nærmere 30 000 grafiske verk, fra slutten av 1400-tallet til vår tid.

Mange grafiske teknikker krever år med erfaring for å mestre, det er håndverk på høyt nivå. Bortsett fra Edvard Munch og Nikolai Astrup, som begge har en særstilling i sitt arbeid med grafikk, har de fleste grafikerne i norsk kunsthistorie sitt utspring fra kunsthøyskolen, tidligere Statens kunst- og håndverkskole i St. Olavsgate. Her ble Radérklassen etablert i 1899 med Johan Nordhagen som lærer og primus motor for grafikkutdannelse i Norge.  Vi håper at den sterke tradisjonen ved grafikkverkstedet på KHiO får gode vekstvilkår også i fremtiden. 

Interessen for grafikk har alltid gått i bølger. I 1970-årene blomstret den politiske kunsten gjennom silketrykk, mens tidligere epoker har hatt sine høydepunkter: tresnittets dominans på 1400- og 1500-tallet, kobberstikk og etsning fra 1600-tallet og litografi fra 1800-tallet. I dag inkluderer feltet også fotomekaniske og digitale teknikker, gjerne i kombinasjon med eldre metoder. Slik videreutvikles grafikkens muligheter. Vi ser også en tendens til at unge kunstnere utforsker og rendyrker de gamle teknikkene. Nasjonalmuseet opplever stor interesse spesielt fra unge voksne kunstnere og kunststudenter som besøker museets studiesal for å oppleve grafikk tett på, uten glass og ramme. Dette er fortsettelse av tradisjonen som startet i 1877 med Kobberstikk og håndtegningsamlingen i Nasjonalgalleriet.

Det finnes også andre arenaer hvor publikum kan møte grafikk. Organisasjonen Norske Grafikere har siden 1919 vært en sentral institusjon med utstillinger, verksted og kunnskapsformidling. Norsk Forening for Grafisk Kunst, etablert i 1908, lever fortsatt i beste velgående og utgir årlig mapper med grafiske blad til sine medlemmer. Flere av Oslos gallerier har opp gjennom årene vektlagt utstillinger av grafikk. 

Grafikk fortjener oppmerksomhet! Ikke fordi den er rimelig, men fordi den er en spennende og kompleks del av kunstfeltet.