18. september 2026  00:27:00
Tips oss!
Annonse

Forslag om å flytte grensen for hva som skal fredes

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen fikk mandag overlevert rapporten til utvalget som har kommet med forslag til ny kulturmiljølov. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

I dag mottok klima- og miljøministeren et forslag til ny lov om kulturmiljø. Nå må han ta stilling til hvor grensen for hva som automatisk fredes, skal gå.

Publisert
24. mars 2025 kl. 01:00 PM
Tips oss!

Forslaget er det Kulturmiljølovutvalget som kommer med. Utvalget, som ble satt ned i 2022, foreslår også at nasjonale minoriteter skal få større medbestemmelse i slike spørsmål.

– Kulturminner og kulturmiljø hjelper oss å forstå hvem vi er og hva som har gjort Norge til Norge. Vi trenger gode lover for å ta vare på historien vår. For første gang på nesten 50 år får vi nå forslag til en helt ny kulturmiljølov, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding.

Kulturmiljø er en samlebetegnelse for alle typer spor etter menneskelig aktivitet i omgivelsene våre, ifølge Klima- og miljødepartementet. Det kan være helleristninger, gamle bygninger, nasjonale monumenter eller museumsgjenstander.

Dagens lov er fra 1978, og utvalget har sett på forslag som kan forbedre denne.

– Jeg ser fram til å sette meg grundig inn i arbeidet fra utvalget og få innspill i høringen til hvordan vi bør følge opp videre, sier Bjelland Eriksen.

Fakta om forslagene til ny kulturmiljølov

Mandag la Kulturmiljølovutvalget fram sin utredning for klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap). Dette er noen av forslagene til ny kulturmiljølov.

  • Vern av arkeologiske kulturminner styrkes. Grensen for hva som er fredet etter loven (automatisk fredning), flyttes fra alt fra før 1537 til 1650.
  • Fylkeskommunen og Sametinget får utvidet myndighet til å kunne frede.
  • Hensynet til eiere styrkes, blant annet skal myndighetene ha plikt til å veilede. Nye regler skal også sikre eiere av fredede bygninger rett til forsikring.
  • Nasjonale minoriteter skal få økt medbestemmelse over egne kulturminner.
  • Riving av bygninger fra før 1850 som ikke er fredet, krever samtykke fra kulturmiljømyndighetet. Det vil si fra fylkeskommunen og Sametinget.

Kilde: Klima- og miljødepartementet

Annonse