Forslag om å flytte grensen for hva som skal fredes
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen fikk mandag overlevert rapporten til utvalget som har kommet med forslag til ny kulturmiljølov. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
I dag mottok klima- og miljøministeren et forslag til ny lov om kulturmiljø. Nå må han ta stilling til hvor grensen for hva som automatisk fredes, skal gå.
Forslaget er det Kulturmiljølovutvalget som kommer med. Utvalget, som ble satt ned i 2022, foreslår også at nasjonale minoriteter skal få større medbestemmelse i slike spørsmål.
– Kulturminner og kulturmiljø hjelper oss å forstå hvem vi er og hva som har gjort Norge til Norge. Vi trenger gode lover for å ta vare på historien vår. For første gang på nesten 50 år får vi nå forslag til en helt ny kulturmiljølov, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding.
Kulturmiljø er en samlebetegnelse for alle typer spor etter menneskelig aktivitet i omgivelsene våre, ifølge Klima- og miljødepartementet. Det kan være helleristninger, gamle bygninger, nasjonale monumenter eller museumsgjenstander.
Dagens lov er fra 1978, og utvalget har sett på forslag som kan forbedre denne.
– Jeg ser fram til å sette meg grundig inn i arbeidet fra utvalget og få innspill i høringen til hvordan vi bør følge opp videre, sier Bjelland Eriksen.
Fakta om forslagene til ny kulturmiljølov
Mandag la Kulturmiljølovutvalget fram sin utredning for klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap). Dette er noen av forslagene til ny kulturmiljølov.
- Vern av arkeologiske kulturminner styrkes. Grensen for hva som er fredet etter loven (automatisk fredning), flyttes fra alt fra før 1537 til 1650.
- Fylkeskommunen og Sametinget får utvidet myndighet til å kunne frede.
- Hensynet til eiere styrkes, blant annet skal myndighetene ha plikt til å veilede. Nye regler skal også sikre eiere av fredede bygninger rett til forsikring.
- Nasjonale minoriteter skal få økt medbestemmelse over egne kulturminner.
- Riving av bygninger fra før 1850 som ikke er fredet, krever samtykke fra kulturmiljømyndighetet. Det vil si fra fylkeskommunen og Sametinget.
Kilde: Klima- og miljødepartementet
