Dobbel solo

Oslo
MELK
Christine Clemmesen og Minh Ngoc Nguyen
Milkshake #4
Står til 29. juni

Duoutstillingen er delt i de to rommene som utgjør MELKs nye lokaler på Frogner. Det er den dansk-vietnamesiske Minh Ngoc Nguyens arbeider som åpner det hele. Ved første øyekast refererer arbeidene hans tydelig til kommersielt fotografi: stilleben av brusbokser, oppstilte planter og et nærbilde av et «spøkelsesgodteri» inni en munn. Verkene synes å hente inspirasjon fra etablerte kunstnere som Torbjørn Rødland, Hannah Whitaker og den danske fotografen Fryd Frydendahl. Nguyễns praksis beskrives av galleriet som en undersøkelse av hvordan fotografiet former og forvrenger vår forståelse av kultur og identitet, ofte gjennom lek med popkulturelle referanser og visuelle stereotyper. Han trekker blant annet veksel på sin vietnamesiske bakgrunn og viser interesse for hvordan det «asiatiske» fremstilles gjennom et euro-sentrisk blikk. Intensjonene er tydelige i kunstnerens tekst, men kommer ikke nødvendigvis umiddelbart til uttrykk i de utstilte verkene på MELK. De er vittige og tilsynelatende enkle – det er den rosa brusboksen med den bokstavelige, samtidig humoristiske tittelen Crushed Crush som gjør størst inntrykk. Hans bildespråk treffer kanskje best den yngre generasjonen fotografer og spiller godt opp mot MELKs motto om å være stedet som viser ny skandinavisk fotografi.

I det andre rommet presenteres store silketrykk side om side med bildeserier i mindre formater. Noen av de små polaroidene er forstørret og satt sammen i nye komposisjoner, der de vises i kombinasjon med funnet materiale. Det taktile og det fysiske står sentralt hos Clemmensen, som i tillegg til sin egen kunstpraksis også arbeider som tekniker ved Louisiana i Danmark. Flere av verkene hennes får et skulpturelt preg, blant annet gjennom de håndlagde rammene og måten arbeidene er komponert på. 

Rammene er håndlaget av funnet materiale. Installasjonsfoto av Christian Tunge, fra utstillingen Milkshake #4, Christine Clemmesen og Minh Ngoc Nguyen. Foto: MELK

«Mediet må kunne forme det som det uttrykker», skriver hun i et artist statement – en formulering som understreker interessen for fotografiet som verktøy og fysisk materiale. Det er den visuelle og materielle utførelsen som trer tydeligst fram i arbeidene. Det er som om det handler mer om hvordan bildene er laget enn om hva de viser. Hennes fotografiske lappetepper inneholder ikke nødvendigvis tydelige narrativer, men peker mot fotografiets iboende muligheter.

Den første Milkshake-gruppeutstillingen, kuratert av MELKs grunnleggere Behzad Farazollahi og Bjarne Bare, ble vist på Fotogalleriet i 2010. Den gang var fellesnevneren en utforskning av det menneskelige og fotografiske mørket. Nå er det snarere fotografiets mulighetsrom som står i fokus. De konkrete stillebenene til Nguyen og de mer abstraherte, materielt orienterte arbeidene til Clemmensen peker i hver sin retning innen kamerabasert samtidskunst – men utfyller hverandre godt. Milkshaken er ristet – og blir, som Kelis rappet om i 2003, en godbit. Det er lyst, fint og ganske lettfordøyelig.