Atmosfæren i minnene

I tillegg til å være et omfattende ressurssenter for grafisk kunst har Trykkeriet i flere år satset på et grafisk samarbeid med kunstnere som i utgangspunktet jobber i ulike medier. Denne gangen eksponeres en kunstner fra den yngre generasjonen i Bergen. Unn Devik viser i den aktuelle utstillingen NÆR VÆR en serie akvareller, to silketrykk, et maleri og et par bilder som kombinerer silketrykk og akvarell.

Litterære kvaliteter
Devik deler sine observasjoner av natur i et uttrykk som oppleves relativt fritt fra tidsbundne referanser. Jeg får assosiasjoner til alt fra de gamle mestere, til Theodor Kittelsen og til samtidskunstneren Anette Kierulf. Titlene er enkle, men viktige i sammenhengen: arbeidene Materie og Sjel er stilt sammen, det samme er Skumring og Tussmørke. Det aner meg at ordene er valgt med omhu. Det er jo så mange ord som kunne vært valgt. Stilt sammen med bildene i utstillingen NÆR VÆR er det som om de låser opp tilgangen til egne, kroppslige minner fra stunder utendørs: sviende kulde mot kinnet, det å oppdage en stjerneklar himmel og å se strå koreografert av vinden. Ord og bilder spiller sammen som melodilinje og bass, og det merkes at Devik også har erfaring med å jobbe med tekst.

Derfor er det ikke helt overraskende at Devik har gitt ut boken Tiden og jeg med tegninger og korte tekster. Boken realiserer på mange måter det selve utstillingen synes å sikte mot: å lede an mot steder som er arkivert i minnet, i form av fragmenterte fortellinger. Den er ikke presentert som en del av utstillingen, men er tilgjengelig for besøkende i utstillingsrommet.

Akvareller som treffer
Alle arbeidene spiller imidlertid ikke godt på lag. Maleriet som har fått tittelen Kilde, er det vanskelig å få tak på, det finner ikke helt sin plass i sammenhengen. Koloritten har noe tiltalende ved seg, men formspråket er ikke solid nok. I tillegg vises to mellomstore bilder hvor silketrykk og akvarell er kombinert. Disse er mer vellykket som forskyvninger og eksperimentelle kombinasjoner av form og utstillingens tematikk.

Det er imidlertid i akvarellene og sliketrykkene Unn Devik er mest solid. Her kommer publikum nærmest utstillingens overordnede fortelling, som ligger i tittelen selv: NÆR VÆR. Her vandrer man som betrakter fra sted til sted, både fysisk og i sinnet, svøpt i naturlige og harmoniske fargetoner.

Innforlivet med atmosfæriske forhold
Det våte og subtile i de til dels melankolske landskapene er avpasset mot skarpe og definerte detaljer, og helhetlig har akvarell-serien en silkemyk kvalitet. Bildene er luftige og demonstrerer en ømfintlig fargebruk. Det litterære viser seg også her, i form av repetisjon og mønster, variasjoner over noe av det samme.

Vakkert, men flyktig
Unn Devik skildrer ikke bestemte landskaper. Landskapene er usentimentale og lett å «gjøre til sine egne». Dette er en kvalitet jeg kan verdsette, men spørsmålet er om ikke fokuset på stemning og farge blir for enkelt. Bildene makter ikke helt å skape en sammenhengende opplevelse som fester seg.