Brynhild Grødeland Winther misforstår

I et innlegg i Kunstavisen skriver kritiker Brynhild Grødeland Winther en kommentar om en reportasje hun har lest om utstillingen «The Echo Chamber», som for tiden vises på Nobels Fredssenter. Skribenten reagerer på et sitat fra kunstneren, og dessverre virker det som om Winther sluttet å lese etter denne setningen, og heller ikke har tatt seg bryet med å lese om prosjektet til Erik Johansson på Nobels Fredssenters hjemmesider eller se utstillingen med egne øyne. Sitatet fra kunstneren Erik Johansson, som Winther reagerer på, er dette: 

– Jeg håper folk reflekterer over den verdenen de selv lever i, og føler seg inspirert til å bryte ned ulikhetene vi har mellom oss.

Winther tolker dette som om kunstnerens prosjekt er å fjerne forskjellene mellom folk og få alle til å mene det samme. Her mistolker hun fullstendig. Løsrevet fra sammenhengen kan det jo se ut som om det er det han mener, men for alle som kjenner Erik Johanssons prosjekt er det åpenbart at han ikke har noe mål om å hviske ut forskjellene mellom mennesker, men snarere bryte ned barrierene som hindrer oss i å se og forstå den andres perspektiv. I sitt innlegg formulerer Winther dette veldig fint: 

«Eit polarisert samfunn har i det minste to sider, men om ein lyttar til kva folk faktisk har å seie, vil ein oppdage at det finst omtrent like mange sider som det finst menneske. Blant anna fordi me forstår informasjon og situasjonar ulikt med utgangspunkt i kognitive evner, våre ulike hjernar, tidlegare refleksjonar, kva ein har lest om temaet før, kor mange ulike perspektiv ein har oppsøkt, fordommar, erfaringar, og så vidare. Det næraste «sanning» me kan kome, er kanskje det som oppstår der to eller fleire kontradiksjonar får sameksistere utan å bryte kvarandre ned.»

Nettopp! Dette er selve kjernen i budskapet i utstillingen «The Echo Chamber». Vi vil gjerne invitere Winther til å komme og oppleve utstillingen på Nobels Fredssenter. Vi tror hun kommer til å like den!