Tori Wrånes, NAAM YAI / BIG WATER, 2022, stillbilde fra video. Foto: Kornkaew Nokkaew.
Første detaljer om den nordiske paviljongen på Veneziabiennalen 2026 er sluppet
Hvor mange engler kan danse på en nålespiss? Spørsmålet er tittelen på utstillingen til årets nordiske paviljong på Veneziabiennalen. Gjennom myten, undersøker den grenser, sameksistens, og forfall-, fornyelse- og transformasjonssykluser.
I går ble tittel og tema annonsert for den Nordiske Paviljongen på den 61. utgaven av Veneziabiennalen for kunst. I år er utstillingen bestilt av det finske samtidskunstmuseet Kiasma og museets sjefskurator Anna Mustonen er kurator for paviljongen. Moderna Museet og OCA (Office for Contemporary Art Norway) er medbestillere.
Et tankeeksperiment
Samarbeidsutstillingen har tittelen How Many Angels Can Dance on the Head of a Pin?, et kjent filosofisk tankeeksperiment om mulige former for sameksistens. Utstillingen vil finne sted på innsiden og utsiden av Sverre Fehns paviljong fra 1962 og bestå av sammenhengende installasjoner av Klara Kristalova (SE), Benjamin Orlow (FI) og Tori Wrånes (NO). Gjennom skulptur, lyd, performance og romlig intervensjon, ifølge Kiasmas pressemelding, danner verkene et skulpturelt, mytisk landskap som overskrider kulturelle og nasjonale grenser. Utstillingen er inspirert av nordisk folklore og eventyr, derav det finske og karelske skapelseseposet fra 1800-tallet, Kalevala. Pressemeldingen viser til utstillingens resonans også langt utenfor det nordiske og dets relevans i dagens miljøpolitiske perspektiv:
«Gjennom hybride verk som smelter sammen plante-, dyre- og menneskeformer, utnytter kunstnerne mytens språk som et universelt referansepunkt for å utforske sykluser av forfall, fornyelse og transformasjon, og den dype sammenhengen mellom alle ting. I en tid preget av miljømessig frakobling, geopolitisk ustabilitet og forstyrrelse av grenser og identiteter, blir myten en linse gjennom hvilken vi kan reflektere over vår felles menneskelige tilstand og navigere gjennom samtidens globale utfordringer», står det.
Bidragene består av Klara Kristalovas keramiske figurer, som kombinerer eventyrbilder med menneskekropp, natur, og sårbare, uhyggelige detaljer, Benjamin Orlow sine monumentale skulpturer med utgangspunkt i historiske motiver og materiell kultur, og Tori Wrånes sine drømmeaktige, utenomjordiske miljøer skapt gjennom musikk, performance og skulptur.
Et spørsmål om grenser
–Utstillingen begynner med et spørsmål om grenser – hvor mye kan et rom, en kropp eller et system tåle? I en tid preget av slikt press og usikkerhet ønsket jeg å skape en situasjon hvor sameksistens ikke idealiseres, men testes. Kunstverkene ber besøkende om å oppleve spenning, nærhet og sårbarhet som felles forhold, formet like mye av arkitektur som av myter, historie og minner, kommenterer kurator Anna Mustonen i pressemeldingen.
Utstillingen er støttet av Finlands Kulturfond, Galleri Magnus Karlsson, Jane og Aatos Erkkos stiftelse, Kiasma Support Foundation, Finlands Kunnskapsdepartement, Nelimarkka-stiftelsen, Niemistö Art Foundation Ars Fennica, Saastamoinen- og Tiftö-stiftelsene.