En norsk europeer i København

Det hører til sjeldenhetene at et norsk forlag lanserer en bok i København. Lørdag 2. mai samles forlagsfolk, kulturpersonligheter og inviterte gjester til historiske St. Annæ Passage for å markere utgivelsen av boken En norsk europeer i København. Dette oppgis i en pressemelding sendt ut fra Eckbos Legat i går.

Boken gir, i følge pressemeldingen, et levende innblikk i forretningsmannen og mesénen Eivind Eckbos ekstraordinære liv og virksomhet, og i hans omfattende nettverk av venner og samarbeidspartnere i en rekke land. Den viser også hvordan Eckbo drev det vi i dag ville kalle kulturdiplomati og nettverksbygging, lenge før disse begrepene fikk sin moderne form.

Et tapt hovedverk

St. Annæ Passage er en av Københavns arkitektoniske perler. Passasjen forbinder Store Kongensgade med Bredgade og består av en rekke bygninger, oppført av arkitekt Banke på grunnlag av eldre strukturer.

Rådgiver og prosjektleder for Eckbos Legat, Dag Blakkisrud, gir i pressemeldingen en innføring i forholdene rundt den spesielle bokutgivelsen omhandlende Eivind Eckbo:

– Da Eivind Eckbo ble eier av St. Annæ Passage i 1934, fikk den norske kubisten Thorvald Hellesen i oppdrag å fargesette eiendommene. Hellesen argumenterte for å få «kunst ut i byen» og brukte sin erfaring fra fargesettingen av trikkene og Sjøfartsbygningen i Oslo. Resultatet ble overveldende, og utsmykningen mottok i 1937 pris fra Foreningen til Københavns Forskønnelse for å ha bidratt til å gjøre byen vakrere.

Dessverre ble Hellesens fargesprakende vegger overmalt på 1980-tallet. København kommune oppfattet den norske kunstnerens fargesetting som «udansk» og anbefalte i stedet mer nøytrale sandfarger.

Den danske kunsthistorikeren Lotte Thrane bidrar i boken med et essay som tar leseren med på en reise gjennom byrommets dekorative elementer og setter Hellesens tapte verk inn i en større kunsthistorisk sammenheng. Den norske kunsthistorikeren Mathilde Sprovin behandler passasjens arkitekturhistoriske perspektiver, vakkert illustrert med egne akvareller.

Kunstnere i kretsen

Eivind Eckbos engelskfødte ektefelle Alice Mary Higford Eckbo var utdannet billedkunstner i London, og i parets omgangskrets fantes en rekke kunstnere, også danske. Blant disse var Margrethe Svenn Poulsen, født Elna Margrethe Tuxen-Meyer (1877–1962), som malte Eivind Eckbos portrett i 1951. Thorvald Hellesens og Helene Perdriats parisermiljø fikk også betydning for Eckbo-paret. Andre kunstnere som omtales i boken, er Joronn Sitje, Joseph Oppenheimer, Severin Krøyer og ekteparet Gerda og Einar Wegener (senere kjent som Lili Elbe).

Dannebrog-ridder

Eivind Eckbos langvarige innsats for dansk-norsk næringsliv og kulturliv ble anerkjent da kong Frederik IX i 1959 utnevnte ham til ridder av 1. klasse av Dannebrogordenen. Begrunnelsen var at Eckbo hadde «fremmet god forståelse og kulturelle relasjoner mellom Norge og Danmark».

Dansk–Norsk legat

I Norge er Eckbos Legat kjent som en av landets mest tradisjonsrike allmennyttige stiftelser, grunnlagt av Alice Mary Higford Eckbo og Eivind Eckbo i 1923. Legatet har gjennom mer enn hundre år ytt betydelig støtte til kunst og kultur, forskning, landbruk, forsvarssaken og en rekke samfunnsformål.

Mindre kjent er det at Eckbo også bygget opp en betydelig virksomhet i Danmark. Han eide og drev flere industrielle selskaper, blant annet De Danske Oliemøller og Sæbefabrikker og Ejendomsaktieselskabet HERMES, og var som aksjonær og juridisk rådgiver involvert i arbeidet med å sikre rettighetene til Nordisk Film.

I København grunnla han dessuten sitt dansk-norske legat, med det uttrykkelige formål å styrke forbindelsene mellom de to landene.

Gustav Vigeland og Kai Nielsen

Et eksempel på legatets virksomhet er støtten til samarbeidet mellom Vigeland-museet, Ny Carlsberg Glyptotek og Faaborg Museum, der verk av den danske billedhuggeren Kai Nielsen ble vist. Det arbeides nå med planer om et nytt samarbeid der Gustav Vigelands skulpturer kan presenteres for et dansk publikum.

Dato og sted for boklanseringen er valgt med omtanke. 2. mai er Eivind Eckbos fødselsdag, skriver Dag Blakkisrud.