Kate Moss og barndommens somre

Oslo
Eiklid/Rusten
Yves Scherer
It Never Rained
Utstillingen står til 18. oktober

Det er ti år og fem utstillinger siden sveitsiske Yves Scherer først stilte ut i Norge, den gang hos Galleri Golsa, som for to utstillinger siden skiftet navn til Eiklid/Rusten etter at Gard Eiklid fikk med seg Petter Rusten på laget.

Til å være en soloutstilling i et såpass lite galleri, har It Never Rained en oppsiktsvekkende bredde. Det føles som et besøk hos et museum for samtidskunst komprimert til et minimum. Det er nesten rart at alt dette er laget av en og samme kunstner.

Først skulpturene. En rustrød jernskulptur på størrelse med en voksen mann befinner seg nærmest i skjæringspunktet mellom menneske og skikkelse. En hund i blankpolert bronse er så perfekt glatt at den nesten er skremmende. To 3D-printede jentefigurer i onyx (få inn verkets tittel etter et komma her) bidrar med en romantisk tilstedeværelse, som slår an tonen for en utstilling som er mer rettet mot en følelse, heller enn én teknikk eller tematikk.

Oljemaleriene i serien It Never Rained (2025) er utført med grove strøk slik at de sveitsiske fjellandskapene de forestiller, blir som fjerne inspirasjonskilder til ikke-figurative komposisjoner av form og farge.

Et maleri i serien Imagine (2025) forestiller noen blomster. Førsteinntrykket er sukkersøtt og sentimentalt, men nøye balanserte gul- og grønnfarger som gjør at alt virkelig popper løfter verket. Blikkfanget i bildet, fruktemnet i midten av den ene blomsten, er illevarslende og lilla, noe som skaper en dissonans som gjør verket svelgbart tross motivet som er godt over i det parodisk romantiske.

Hyperkommers estetikk
Sammen med relativt realistiske skulpturer med en komisk snert, er Yves Scherer kanskje mest kjent for glatte, hyperkommerse lentikulære bilder, hvor han sammenstiller egne fotografier med motiver fra popkulturen på en slik måte at bildet skifter når betrakteren beveger seg.

I denne utstillingen ser man et verk som i det ene øyeblikket viser et reklame-aktig nærbilde av en tomat, epler og noen blomster, i det andre en toppløs Kate Moss som blåser såpebobler.

Sårbar nostalgi
Som utstilling har ikke It Never Rained en tydelig tematisk rød tråd, men en følelse av sårbar nostalgi ligger likevel under hele utstillingen som en summetone. Tittelen gir assosiasjoner til ikke barndommens somre, men hvordan man i voksen alder minnes dem; den litt bittersøte følelsen av å forsøke å huske noe godt og viktig som er i ferd med å glippe ut av hukommelsen. Denne følelsen kommer til uttrykk i både landskapsmaleriene hvor detaljene er som helt utvisket og i det skiftende bildet hvor man aldri klarer å finne noe å holde fast i. Det skaper en skjør følelsesmessig balanse og gir en tiltrengt dybde til kunst som på overflaten bare ser veldig bra ut. For det gjør den jo også.