Hus i forfall – hvem tar ansvar?

Det er faktisk ikke så lett – i mer enn en forstand av ordet – å se at ikoniske Kunstnernes Hus i Wergelandsveien står og forfaller. Men det gjør det; bak fasaden drypper vann inn, terrassen synker og når høsten er i anmarsj, trekker det fra vinduene. Man kan jo bare forestille seg hvordan det blir utover vinteren. Det har tidligere blitt målt ned til 5 grader i Overlyssalene på de kaldeste dagene i året. Bygget har, slik mange nå kjenner til, stått og forfalt i flere tiår. Det kritiske behovet for å redde huset har vært oppe til politisk diskusjon i mange år. Nåværende direktør Sarah Lookofsky støtter opp og viderefører et allerede påbegynt arbeid for å redde huset. I en e-post til Kunstavisen med svar på enkelte spørsmål fra oss rundt situasjonen for Kunstnernes Hus pr i dag, skriver Lookofsky: «I de to siste årene har vi gjort et ordentlig forarbeid – vi har fått privat finansiering, et forprosjekt er gjennomført og vi søker nå om rammetillatelse. Rehabiliteringen består i å sikre huset for fremtiden, senke driftskostnader og øke mulighetene for egeninntjening. Uten dette vil driftsomkostningene bare øke, uten muligheter for å dekke dem inn.»

I fjor ble det kjent at Sparebankstiftelsen DNB har gått inn med 40 millioner kroner, men uten å få innvilget et eller flere større beløp også fra annet hold, risikerer Kunstnernes Hus å tape denne finansieringen. Gjennom Oslo Kommune har Kunstnernes Hus i år fått økt sitt driftsbudsjett med ca. 200 tusen kroner, fra neste år en liten økning opp, men fikk avslag på sin søknad om ytterligere 20 millioner, et engangsbeløp som ekstraordinært tiltak for rehabiliteringen. Et slikt avslag lar seg ikke forsvare. 

Kunstnernes Hus, et av landets fremste eksempler på funksjonalisme, er et av Norges, ikke bare Oslos, viktigste visningssteder for og formidling av samtidskunst, kunst-og dokumentarfilmer, konserter og debatter. Å ta vare på Kunstnernes Hus handler om mer enn estetikk: Det handler, blant annet, om å verne et bygg som rommer de beste og mest ettertraktede visningssalene for kunst i landet, å ivareta et møtested for kunstnere, folk i kunstfeltet og et svært publikum. Ikke minst har mange barn og unge under 18 år sitt første møte med norsk samtidskunst gjennom besøk på Høstutstillingen. 

All ære til Sparebankstiftelsen DNB for deres bidrag, men spørsmålet er nå om også flere aktører kan tenke seg å bidra? Mens Den Norske Opera & Ballett, Nasjonalmuseet og MUNCH fikk storslåtte signalbygg til milliarder, står Kunstnernes Hus som en stemoderlig behandlet, ja rett og slett glemt arena. Kampanjen #HusetVårt arbeider for å synliggjøre behovet for rehabilitering, og målet er å hente inn betydelige midler til å redde og revitalisere huset. Ifølge kampanjen anslås totalkostnaden for rehabilitering til 186 millioner kroner. 

Sarah Lookofsky er klar i sin tale i til Kunstavisen: 
«Kunstnernes Hus er hjertet i norsk samtidskunst, historisk og i dag. Det er en viktig institusjon som knytter feltet sammen med et bredere publikum, vever den norske scenen sammen med internasjonale strømninger, og – dette er kritisk viktig – som løfter kunstnere fra de mindre kunstnerdrevne visningssteder inn i samlinger og inn i kunsthistorien. På Kunstnernes Hus kan man jobbe i stort format for første gang. Det gjør jo Kunstnernes Hus til et nasjonalt og kommunalt anliggende. Både stat og kommune får utrolig mye merverdi tilbake for hver krone.»

La oss håpe at Staten kjenner sin besøkelsestid og kommer på banen. Kunstnernes egen institusjon betyr ikke mindre enn de store flaggskipene, tvert imot. På tide å bla opp.