Estetikken i et Kongelig taffel

Det første som møter oss er en slags titteboks, der det er tapetsert fra gulv tak med det såkalte blåhvite Paléserviset. Serviset viser scener fra elven Themsen, i nyanser av koboltblå mot hvit bakgrunn toppet med staselig gulldekor. Serviset ble bestilt fra England av svenske Kong Carl XIII som var den første unionskongen av Norge og Sverige. Norge hadde den gang ingen egen kongebolig, så kongen ble tatt imot i Paléet, byens staseligste bygning i sentrum. Bestillingen lød på intet mindre enn 4054 deler, hvorav 2400 var middagstallerkener. Det skulle så visst ikke spares på noe ved kongelige middager i Christiania. 

Fra primitive bruksgjenstander til kongelig porselen
Mennesker har til alle tider formet bruksgjenstander av leire, og teknikken har gjennom årene stadig blitt forbedret.  Kunsten å lage porselen ble oppfunnet i Kina rundt år 700, og fant veien til Europa med handelen som skjøt fart rundt 1600- tallet. I mange århundre var Kina alene om å produsere porselen, i Europa kjent som «ostindisk» porselen. Dette var kostbart og sjeldent, og mektige fyrster og konger kappedes om å erverve seg kinesisk porselen. Som en rimeligere erstatning ble det i Europa produsert keramisk leirgods, kalt fajanse, som etterlignet kinesisk porselen med hvit bunn og malte mønstre. I Norge ble fajanse laget blant annet ved Herrebøe i Halden, og ved Egersunds Fajancefabrik. 

Først tidlig på 1700-tallet klarte man i Tyskland å knekke porselenets hemmelighet, den bestod av å bruke en leire som heter kaolin, blandet med kvarts og feltspat, og brenning på høye temperaturer. Meissen i Tyskland ble første produsent av europeisk porselen, og etter hvert fikk flere europeiske stater egen porselensindustri, som Sèvres i Frankrike, etterfulgt av Venezia, Østerrike, England og Danmark. 

Den Kongelige Danske Porselainsfabrik ble opprettet i 1775, dagens Royal Copenhagen. De hadde enerett på salg av europeisk porselen i Danmark-Norge. Først i 1886 fikk Norge egen porselensindustri når Porsgrunds Porselænsfabrik stod ferdig og begynte med produksjon året etter. Porsgrunn Porselen har produsert mange flotte serviser for Slottet, her må nevnes jubileumsserviset Kong Olav fikk til sin 60-års dag, og serviset designet til Harald og Sonjas 60-års dager. Begge disse er inspirert av interiørdetaljer på Slottet. Også det enklere serviset i hvitt med gullkant og rød riksløve er sobert og elegant. Fabrikken har gjennom årene søkt kunstnerisk bistand, fra kunstnere som Thorolf Holmboe, Gerhard Munthe og Theodor Kittelsen, og store designere som Nora Gulbrandsen og Thias Eckhoff. 

Flora Danica – verdens vakreste servise
En sammensmeltning av opplysningstid, vitenskap og rokokko, skulle vise seg å være oppskriften på det som må være verdens vakreste servise. Danmark-Norges viltvoksende flora ble på slutten av 1700-tallet samlet i bokverket Flora Danica. Direktøren på Den Kongelige Danske Porselainsfabrik hadde fortid som professor i botanikk ved Københavns Universitet, og det var han som hadde ideen om å overføre plansjene fra boken til et servise. Den danske regjering ønsket å forære serviset til Russlands Katarina den Store. Dessverre døde hun før arbeidet var ferdig. Serviset er fortsatt i produksjon, og et lite utvalg av Slottets servisedeler vises i den aktuelle utstillingen. 

Skjørt og rustikt
Et dekket langbord med eksempler på oppdekking fra hvert av kongens mange hus med servise, glass og bestikk er et godt grep. Mange tallerkener henger i tillegg på veggen slik at vi kommer tett innpå, og kan studere dem inngående. Det skjøre porselenet i den rustikke hestestallen fungerer overraskende bra sammen.