Det assosiative kunstneriske system

Pist Protta 97

Pist Protta 97 (2025), om Guttormsgaards arkiv. Foto: Istvan Virag

Er det et tidsskrift? En sakte utfoldende utstilling? En samling artist books? Et kunstverk?

BLAKER 
Guttormsgaards arkiv 
Pist Protta 97 
15.–16. mars 

Presentasjonen av Pist Protta 97 på Blaker gamle meieri sist helg tok passende nok, slike innledende spørsmål tatt i betraktning, form som en blanding av arkivpresentasjon, bokbutikk og introvert kunstutstilling. Det danske tidsskriftet, eller kunstprosjektet – alt ettersom man vil se det – har blitt gitt ut av kunstner Jesper Fabricius med «selverklært ujevn frekvens» på eget forlag siden 1981. Siste utgivelse, nummer 97, tar for seg Guttormsgaards arkiv – ikke som journalistisk reportasje, mer som en kunstnerisk forbrødring der fellesnevneren synes å være det uforutsigbare og uensartede i hvordan vi ser og forstår verden. 

Fra presentasjonen av Pist Protta på Blaker gamle meieri. Foto: Arve Rød

Hver utgave er formet ulikt, fra bok med stive permer til blekker med pelskledde forsider, fanziner, kalender-lignende hefter og et  Atlas 1 for kunst og folk (nr. 58). Å bla seg gjennom de mange årgangene lagt ut over et par langbord i meieriets kjeller gir en akutt opplevelse av desorientering; en diskursiv åndenød hvor man snapper etter luft. For hva er egentlig sammenhengene her; hva er prosjektets overgripende ide?  

Fra presentasjonen av Pist Protta på Blaker gamle meieri. Foto: Arve Rød

Pist Protta og forlaget Space Poetry demonstrerer en konseptuell og «legesyk alsidighet i samtidskunsten, som sjælden udleves i samme grad andre steder» står det å lese i en anmeldelse i avisa Politiken, klipt ut og hengt på veggen. Det kan vel sies om Guttorm Guttormsgaard og arkivet på Blaker også, med sin interesse for alternativ historiefortelling, kunstnerisk publisering og eksperimenterende formidling.  

Pist Protta opptrer egentlig overraskende lite avantgardistisk med sitt Blaker-spesial. Bildematerialet viser eksempler på Guttormsgaards anti-hierarkiske samlerinstinkt, supplert med overveiende saklige tekstinnspill. I artikkelen Kunstnerarkiver kommer medredaktør Jesper Rasmussen inn på det som vel er en annen grunnleggende fellesnevner her, i kunstneren Asger Jorns arkiv-virksomhet. Den danske avantgarde-malerens interesse for folkekunst og outsiderkunst var i likhet med både Pist Protta og Guttormsgaards samling organisert etter et «assosiativt, kunstnerisk system» som sjonglerer med kontekst og rekontekstualisering, og som søkte å se sammenhenger der andre bare ser kaos. Det er heller ikke det dummeste man kan gjøre i våre dager. 

    Stikkord