Et lavmælt monument over gjenreisningsarkitekturen

Samfundshuset
John Savios plass, Kirkenes
Byggeår: 1960
Arkitekt: Per og Molle Cappelen 

Sommeren 1998 var første gang jeg satte mine føtter i Kirkenes. Fremdeles kan jeg huske dette store sorte bygget der vi stoppet for å ta en kopp kaffe utenfor Centrum Cafè. Presist ligger det og skaper rom for byens torg, et torg som i 2023 ble omdøpt til John Savios plass – oppkalt etter Sør- Varangers store kunstner John Savio. 26 år senere var nettopp Samfundshuset og den store salen rammen om Barents Spektakel 2024, den 20. festivalen i rekken. 

Arkitektene Molle og Per Cappelen dro i 1946 umiddelbart etter avsluttet diplom til Kirkenes – en by som var totalt nedbrent etter andre verdenskrig. Frem til 1947 arbeidet de på Gjenreisningskontoret i Kirkenes og 7 år seinere kan en i Byggekunst lese – Hus for ingenting – en omtale av deres eget hus der tiden i nord var avgjørende for boligens arkitektur. De må ha gjort et godt inntrykk, for etter et direkte oppdrag i 1952 gikk Samfundshuskomiteen inn for å få Samfundshuset tegnet av nettopp Molle og Per Cappelen.

Etter en lang og brokete prosess sto hele Samfundshuset klart våren 1960. Et moderne flerbrukshus som rommet en særdeles vakker kino med 500 seter, forsamlingsaler av ulik størrelse, kafe, kiosk, butikklokaler, offentlige toaletter samt en rekke kontorer i andre etasje. Kontorene ble leid ut til ulike interessenter, men Samfundshuset var i realiten arbeiderbevegelsens hjem. Et bygg med en nøktern og vakker materialpalett bestående av umalt treverk og vegger av mur.

Kinoen, husets hjerte, sentralt plassert i andre etasje der en ankom salen midt i rommet, ble dessverre lagt ned da kommunen sa opp sin leieavtale på slutten av 80-tallet. Hell i uhell var biblioteket i Kirkenes vokst ut av sine lokaler, og den gamle kinosalen ble i 1994 ombygd til Sør – Varanger bibliotek samt nye kontorer for LO i en utvidet tredje etasje. Et bibliotek der den samme trappen tar deg opp midt i rommet – nå omkranset av bøker. Det er en vellykket transformasjon og et bibliotek vel verdt et besøk. Mot gaten et galleri som legger til rette for skiftende utstillinger. Daværende kulturminsister Åse Kleveland sto for den høytidlige åpningen – kanskje var det siste gang Norge var så heldige å ha en minister med en reell politikk for våre bygde omgivelser. 

Samfundshuset er fleksibelt i sin bruk og har evnet å la seg endre uten at bygget har mistet sin kraftfulle arkitektur. Det var riktignok fare på ferde i 2010, da det ble vurdert å rive hele bygget til fordel for et nytt bygg; verdens høyeste av tre. Heldigvis var den lokale motstanden stor og Arthur Buckhardt parkerte sitt høye hus i Brummundal i stedet. Uten tvil til det beste for Kirkenes by.