Stillheten etter boblene

Sugerørene strekker seg akkurat litt høyere enn menneskene i rommet. Fra utstillingen Sandra Vaka, Still Thirsty, 2025. Foto: Foto: Karl Bird
Humoren er tilgjengelig i Still Thirsty, men alvoret er det vanskeligere å få tak på.
Bergen
Mikey Laundry Art Garden
Sandra Vaka
Still Thirsty
Utstillingen står til 15. juni
Store sugerør laget av varmebehandlet akryl, stukket ned i eldgamle steiner hentet fra kunstnerens barndomsmiljø i Bjoa er plassert rundt i galleriet Mikey Laundry Art Garden, i Bergen sentrum. Her er det lite som skriker om oppmerksomhet. Et lavmælt, nesten ribbet uttrykk møter oss. Rørene er stort sett tomme, med unntak av ett som er halvveis fylt med vann, og et stettglass med vann, litt gjemt nederst i et annet rør. Møtet mellom plastmaterialet og steinene har en egen visuell tyngde og det oppstår en kontrast mellom det flyktige og det bestandige, det menneskeskapte og det geologiske.
Alt og ingenting
Ved en gjennomgang av Sandra Vaka Olsens kunstnerskap gjennom årene kan jeg sette pris på en kontinuitet hva gjelder tematikk og visuelt uttrykk. I den aktuelle utstillingen viderefører Vaka Olsen sin utforskning av plast og drikke som kulturelle markører. Det er lett, i sammenhengen, å lese sugerøret i steinen som et bilde på overforbruket i vår tid. Sugerøret i Vakas univers har en nesten komisk monumentalitet. Den symbolske forbindelsen mellom sugerør og stein kan imidlertid romme litt vel mye. Jeg savner en noe tydeligere konseptuell avgrensing, for slik utstillingen står representerer den på en måte alt og ingenting.

Detalj. Sandra Vaka, Still Thirsty, 2025. Foto: Karl Bird.
Tidligere har sugerørene blitt vist utendørs (for eksempel utenfor Kunsthall Stavanger) der de kunne samle regnvann og nedfall. En slik plassering tilførte de skulpturelle objektene meningsbærende prosesser hinsides kunstnerens kontroll. Det skapte en relasjon til omgivelsene og satte betrakteren på sporet av noe mer konkret. Innendørs blir det som at skulpturene mister et aktiverende aspekt.
I Still Thirsty opererer Sandra Vaka med gjenbruk av etablerte virkemidler – miljøvennlig nok. Utstillingen representerer en form for tomhet og sluttscene. Stillheten etter at boblene har gått ut av glasset. Den ville imidlertid ha tjent på å ta i bruk gallerirommet som noe mer enn en nøytral kulisse.

Sandra Vaka, Still Thirsty, 2025. Foto: Karl Bird.