Det originale ormehodet fra Osebergskipet stilles ut for første gang

– Dette er et ikonisk symbol som er blitt brukt i utallige sammenhenger i Norge, blant annet på 20-kroningene, sier arkeolog og magasinforvalter Hanne Lovise Aannestad ved Kulturhistorisk museum til NTB.

Den utsmykkede stevnen på Osebergskipet ender i et virvelformet ormehode.

Da vikingskipet ble gravd fram i usedvanlig velbevart tilstand i 1904, var de aller øverste delene av skipet delvis ødelagt. Ormehodet var for skjørt til å monteres på. I stedet ble det laget to kopier – én til hver ende – som ble skjøtet sømløst på skipet, som i dag består av over 90 prosent originalt treverk.

I juni åpner utstillingen «Miðgarðr – vikingens mytiske verden» på Historisk museum i Oslo. Der skal det originale ormehodet være hovedattraksjon. Aldri før er det vist fram for publikum. Forskning.no omtalte utstillingen først.

Osebergskipets treverk er som kjent i en svært skjør tilstand, og det samme gjelder ormehodet.

– Det holdes sammen av et lag med lakk på overflaten. Så vi må være svært forsiktige når vi håndterer det, sier Aannestad.

Det var delvis ødelagt da skipet ble gravd fram. På 1950-tallet restaurerte man det originale ormehodet, som likevel forble gjemt og nedpakket på lager. Delvis på grunn av plassmangel i det gamle Vikingskipsmuseet, som stadig slet med å få vist fram sin enorme vikingsamling.

– Det er veldig mye vi aldri har stilt ut. Vi har et helt rom fullt av esker som ikke er stilt ut, sier Aannestad.

Men nå skal ormehodet altså omsider bli vist fram, og når det nye Vikingtidsmuseet åpner i 2027, vil det få sin rettmessige plass der.

– Hadde ikke ormehodet blitt hogget ned av de som gravde seg inn i skipshaugen, hadde det aldri blitt bevart ettersom det hadde ligget for høyt oppe i haugen og dermed råtnet bort, sier arkeologiprofessor Jan Bill ved Universitetet i Oslo til NTB.

Gravplyndrerne kastet nemlig ormehodet tilfeldig fra seg lenger ned i gravtunnelen, som senere kollapset slik at ormehodet ble godt bevart i likhet med resten av skipet, der det ble liggende urørt i nær 1000 år.

Da en bonde kontaktet arkeologer i 1903 etter å ha funnet rester av et vikingskip i en haug på gården sin, var det nettopp deler av ormehodet han hadde funnet.

– Den skulle gi sikkerhet for dem som var ute og reiste med skipet, som en slags beskyttelsesmagi, sier Bill.

Det var også typisk for slike skipsstevner at de skulle ha en avskrekkende effekt på alle de møtte på sin ferd, forklarer han.

Lenge fantes det ingen bevarte stevner fra de få vikingskipene som ble funnet. Gokstadskipet manglet for eksempel stevn da den ble funnet, det hadde rånet bort. På mynter, billedsteiner og tekstiltepper fra vikingtiden hadde man imidlertid sett hvordan vikingskip ble fremstilt med virvel-formede stevner.

– Da Oseberg ble funnet, var det første gang man så denne formen i virkeligheten. Det er noe av det som gjør dette ormehodet så utrolig, sier Aannestad.