Underfundig om forgjengeligheten
Cecily Brown: Maid in a Landscape, 2021, Oil on linen,17 × 23 in. (43.2 × 58.4 cm), Private collection, © Cecily Brown
Kort om: Cecily Brown: Maid in a Landscape, 2021
Midt i det abstraherte maleriet trer et velkjent motiv frem; den unge piken i dans med døden - i Cecily Browns (f. 1969) Maid in a Landscape (2021). Maleriet vises i disse dager i kunstnerens omfattende, retrospektive utstilling på Metropolitan Museum of Art i New York. Dødens lange knokkelben som strekker seg som en diagonal fra midten og vikler seg inn i pikens kropp, fremstår nærmest som et sitat av Edvard Munchs Døden og kvinnen fra 1894. Som Brown eier en skisse av, og selv også sier hun er inspirert av. Men i motsetning til Munchs makabre dans, der kvinnen villig omfavner døden, strekker Browns unge kvinne armene ut mot skjelettets hode, nærmest for å støte det fra seg. Mens skjelettet, med ansikt av en olding, griper henne fast med blikket. Kvinnen stirrer skremt mot tilskueren, med vidåpen munn og store lepper. Som i Willem de Koonings kvinneskikkelser. Brown anvender ofte kunsthistoriske referanser i sine arbeider – fra renessansen til dagens samtidskunst. Som brite, med kunstutdannelse fra London, men med New York som bosted fra 1994, er det både den europeiske og den amerikanske kunsten som har inspirert henne.
Erindringen, det ubestandige, det flyktige og foranderlige går igjen i Browns kunstunivers. Speilet, et symbol på vanitas (forfengelighet), er et motiv hun anvender ofte. Kvinnen kan oppdage sin forgjengelighet i sitt eget speilbilde, som i Untitled (Vanity), 2005, der omrisset av de to er formet som en hodeskalle. I Maid in a Landscape er den unge piken direkte konfrontert med døden
Brown distraherer øyet med sine raske, tilsynelatende impulsive strøk. I vage skiller mellom abstraksjon og det figurative. Noen er tilsiktet, andre ikke. Så kanskje er det bare i mitt hode at jeg ser en rykende sigarett i munnviken på døden. Det ville imidlertid ikke være et ukjent påfunn av Brown, som ofte har humoristiske innslag i en ellers ganske dyster tematikk. Og når man står foran The Maid and the Death og øyet vandrer rundt i bildet, oppdager man det ene øyeblikket en skikkelse, i det neste forvandles skikkelsen til et landskap. Som om selve malerhandlingen er forgjengelig. Slik livet er. Man kan faktisk ikke feie forbi et verk av Cecily Brown, de er til å dvele ved.
Utstillingen, Maid and the Death, på Metropolitan Museum of Art i New York, varer til 3. desember 2023
