Klubben for de toneangivende

Michael Andrews: The Colony Room I, 1962, Pallant House Gallery, Chichester. Wilson gift Through the Art Fund, 2006. Foto: Anne Vira Figenschou.

London er kjent for sine mange private klubber. I hjertet av London, bak en anonym dør i 41 Dean Street, Soho, kunne man imidlertid fra 1948 til 2008 finne en ikke helt vanlig privat klubb, The Colony Room Club. En drikkeklubb, som fordi den var privat, kunne omgå de relativt strenge reglene for alkoholservering i London etter annen verdenskrig.

Det grønne lokalet, ikke stort større enn en vanlig stue, skulle bli det mest populære tilholdsstedet for noen av de viktigste figurative kunstnerne i England i etterkrigsårene. Michael Andrews (1928-1995) maleri, The Colony Room I, fra 1962, viser noen av klubbens medlemmer. Francis Bacon, som var medlem fra åpningen, er portrettert bakfra, sittende på en barkrakk, men fremstår likevel som den ledende figuren i bildet. Han henvender seg til grunnleggeren og eieren, Muriel Belcher, videre Lucian Freud og Michael Andrews selv, som deler krakk med deres felles venn og populære modell, Henrietta Moraes. Bak gruppen skimter vi en mural som er laget av Andrews.

I klubben vanket også kunstnere som Frank Auerbach, Peter Blake, Barry Flanagan, R.B. Kitaj, Alberto Giacometti, fotografene Henri Cartier-Bresson og John Deakin, poeten Dylan Thomas blant en rekke andre. Francis Bacon kunne drikke fritt, og mottok de første årene ti pund i uken for å trekke berømte kunstnere, poeter, intellektuelle – og gjerne en velstående lord – til klubben. Senere, på 1970- og 80-tallet tiltrakk klubben seg yngre kunstnere som Marc Quinn, Damien Hirst, Sarah Lucas og Tracey Emin, medlemmer av YBA (Young British Artists). Samtlige med en helt nytenkende og radikal tilnærming til kunst.

Muriel Belcher ledet klubben til sin død i 1979, da barkeeperen overtok. Belcher fungerte som en kombinasjon av mentor og kritiker for sine medlemmer, og ble også en populær modell for kunstnerne. Særlig stod Bacon henne nær. Han kalte henne «mother», hun kalte ham «daughter» og hilste ham med «Hello cunty» for henne en kjærlighetserklæring når han daglig besøkte klubben. I Colony Room ble barrierer brutt mellom sosiale klasser og seksuelle legninger. Belcher var selv biseksuell, Bacon var homoseksuell, og klubben var kjent for å tiltrekke seg medlemmer blottet for tabuer. Men Colony Room ble i annen halvdel av 1900-tallet det viktigste samlingstedet for de mest toneangivende i britisk kunstliv. Der de lærte av og inspirerte hverandre. Man kan ikke snakke om en «Colony-skole», men klubben fungerte som et kulturelt barometer. Nærmest som en fransk Salon i London. Som hjemmet til Gertrude Stein i Paris hadde vært for Picasso, Matisse og deres medkunstnere på begynnelsen av 1900-tallet. Jeg skulle gjerne vært flue på veggen og opplevd de store kunstnerpersonlighetene som befant seg i det trange klubblokalet i Soho.

    Stikkord